Distrikt

SV vil ha en god distriktspolitikk slik at folk får muligheten til å bo og jobbe der de ønsker, enten det er snakk om i byen eller i småkommunene.

En stor andel av verdiene i Norge skapes i distriktene. Samtidig er det stort press på enkelte byområder, både når det gjelder trafikk, boliger og infrastruktur. Samfunnet har mye å tjene på å gjøre det attraktivt å bo og arbeide over hele landet. SV vil føre en aktiv politikk for å utvikle distriktene og de verdiene de representerer. Målet må være ny vekst og levende lokalsamfunn.

Distriktene står for en betydelig andel av verdiskapning og innovasjon i Norge. Landbruk, fiskeri, industri og tjenestesektoren er alle viktige distriktsnæringer, og viktige for norsk samfunn og økonomi. For å styrke distriktene vil SV blant annet:

  • Styrke den distriktsrettede næringsutviklingen
  • Styrke norsk landbruk
  • Investere i infrastruktur som bredbånd, kollektivtransport og gode veier i distriktene
  • Ha en sterk kommuneøkonomi
  • Holde Norge utenfor EU
  • Holde fast ved at hovedprinsippet om at nye statlige arbeidsplasser fortrinnsvis legges til andre byer og tettsteder enn Oslo

Næringsutvikling i distriktene

Innovasjon Norge må bruke en større andel av sine midler til å skape vekst utenfor pressområder. I tillegg må det stimuleres til at bedrifter lokalisert i pressområder legger noe av sin virksomhet til steder der presset er mindre. SV vil opprett inntil seks nye såkornfond for å sikre investeringer i nye arbeidsplasser over hele landet.

Såkornfondene: Mange ønsker å etablere en bedrift eller utvide virksomheten, men mangler kapital. Staten må derfor bidra med lån eller bidrag. SV fikk i forrige stortingsperiode (2001-2005) opprettet såkornfond, de såkalte Ryanfondene, for å skape arbeidsplasser på små steder. Disse fondene er nå etablert tre steder, Bodø, Flora og Namsos. I tillegg skal det etableres et fond i Innlandet. Regjeringspartiene har i tillegg etablert et regionalt næringsfond på to milliarder kroner i Trondheim.

I eierskapsmeldingen, St.meld. St. 13 (2010-2011) Aktivt eierskap – norsk statlig eierskap i en global økonomi, vises det til at kapitalen i de eksisterende såkornfondene i stor grad er investert i porteføljeselskaper eller satt av til forvaltning og oppfølgingsinvesteringer i disse selskapene. Det forventes dermed i liten grad nyinvesteringer i tiden framover. For å stimulere til økte investeringer i såkornfasen, og dermed fremvekst av nye bedrifter, vil regjeringen legge frem forslag om å etablere nye landsdekkende såkornfond. Det er et mål at det skal etableres såkornfond med forvaltningsmiljø i alle landsdeler. Dette ble varslet i stortingsmeldingen» Verktøy for vekst» om SIVA og Innovasjon Norge. Pengene kom i RNB 2012.

I tråd med at stadig flere velger å ta lang utdannelse, så vil behovet for å skape ulike arbeidsplasser i distriktene øke. Ikke minst vil behovet for kunnskapsarbeidsplasser bli større. For å imøtekomme dette behovet, har regjeringspartiene blant annet etablert regionale forskningsfond. SV vil øke de regionale forskningsfondene og bruke statlige midler til styrke FoU-miljøene i nord, med utgangspunkt i landsdelens egne fortrinn.

Regjeringen har egne strategier for verdiskaping basert på miljøteknologi og marin bioprospektering, som begge er viktig for å skape arbeidsplasser over hele landet.

Landbruk

Primærnæringer, som fiske og jord- og skogbruk, er ryggraden i mange småsamfunn. Forsvinner fiskeren eller bonden, er det ikke lenger mulig å opprettholde bosettinga. Det er derfor viktig å sikre et levedyktig landbruk i hele landet. Regjeringen la våren 2012 fram en stortingsmelding om landbruk. Den var godt nytt for norske bønder, distrikter og forbrukere. Regjeringen holder fast på grunnpillarene i norsk landbruk og slår fast at det skal produsere mer mat, og det på en tryggere og mer miljøvennlig måte

I tillegg vil SV satse på kystflåten, blant annet fordi den bidrar mye mer til spredt bosetting enn det trålerne. Les mer om dette i argumentasjonsbasens sider om fisk og landbruk (se lenker nederst i dokumentet).

En mer miljøvennlig framtid vil gi mange distrikter nye muligheter. For å redusere utslipp av klimagasser, vil bioenergi vil bli en viktig erstatter for kull, olje og gass. Økt bruk av bioenergi vil skape mange arbeidsplasser i distriktene, ikke minst for de som eier skog eller arbeider i den. Miljøstiftelsen Zero har anslått at biodrivstoff basert på skog og skogsavfall alene kan gi 20.000 arbeidsplasser. Også landbruksavfall er viktige ressurser å utnytte.

Infrastruktur

I tillegg til arbeidsplasser er det også behov for en god infrastruktur, blant annet for å frakte varer og tjenester. SV satser derfor på veiutbygging i distriktene, ikke minst for å sikre mot ras. I tillegg må alle ha tilgang til god elektronisk kommunikasjon (bredbånd).

Siden 2005 har regjeringen blant annet gjort dette:

  • Økt bevilgningene til riksvegnettet reelt med om lag 6,8 milliarder kroner i perioden 2005-2011 (kompensert for overføringa som fant sted fra og med 2010 når det gjelder overføring av ansvar for om lag 2/3-deler av riksvegnettet til fylkeskommunene).
  • For 2011 foreslår regjeringen å bevilge om lag 5 milliarder kroner til drift og vedlikehold av riksvegnettet. På vedlikeholdssiden innebærer forslaget en økning på 60 prosent i forhold til saldert budsjett for 2010.
  • Rassikringsmilliarden er nå på plass. Det bevilges over 1 milliard kroner (1051 millioner) til rassikringstiltak.
  • Trafikksikkerhetsarbeidet fortsetter, og vil bli prioritert i NTP-perioden 2010-2019 (NTP – Nasjonal Transportplan). Den langsiktige trenden viser ulykkesnedgang for antall drepte og hardt skadde i trafikken. I 2009 omkom 212 personer og 751 ble hardt skadde. Dette er de laveste tallene siden 1954, til tross for sterk økning i trafikken.
  • Siden 2006 har regjeringen satt av mer enn 875 millioner kroner til bredbånd. Mange områder ville ikke hatt bredbånd om ikke det offentlige hadde stilt opp. I dag har 99,7 prosent av tilgang til bredbånd. I 2004 var dekningen ca. 81 prosent.

Kommuneøkonomi

Kommunene leverer mer velferd enn noen gang. Det har blitt 55 000 flere årsverk i kommunesektoren i perioden 2005-2011. I perioden 2005-2012 har kommunesektorens samlede inntektsvekst vært på reelt 59 milliarder kroner. I 2012 er realveksten i samlede inntekter på 5,1 milliarder kroner (hvorav 3,5 mrd. kr er frie inntekter). SV vil styrke kommunene gjennom økt overføringer og kontinuerlig fokus på innovasjon som gjør tjenestetilbudet bedre og mer effektivt.

Vanlig påstand: Distriktspolitikk virker ikke, uansett

Svar: Befolkningen i Norge øker og veksten er bedre fordelt over hele landet enn noen gang. 311 kommuner hadde vekst i folketallet i 2011. Dette er 110 flere enn i 2005 og det høyeste i siden 1951 (tallet er korrigert for antall eksisterende kommuner).

Det er evnen til å utnytte naturressursene over hele land som har lagt grunnlaget for vår velferd. Eksportnæringene i Norge er i stor grad lokalisert i distriktsområdene og de er støttet gjennom en aktiv distriktspolitikk, blant annet gjennom differensiert arbeidsgiveravgift, et desentralisert utdanningstilbud og utbygging av god infrastruktur.


Sist endret: 01.10.2012 kl. 11:52