Formueskatten er ingen folkeskatt. Det er personer med formue på over 1 million kroner som betaler nesten all formueskatt i Norge (93 prosent).

Formue er likningsverdien (ikke markedsverdien, som ofte er høyere, for eksempel på fast eiendom) av det en person eier, minus gjeld. Bedrifter betaler ikke formuesskatt.

Formueskatten er på 1,1 prosent per år av all netto formue over 750 000 kroner (2012). Folk med en formue under denne grensen betaler ikke formueskatt. Denne grensa er økt fra 151 000 kroner siden 2005, og vi har fjernet regelen som sier at ektepar kun får et bunnfradrag. For gifte er derfor bunnfradraget økt fra 151 000 til 1 400 000 kroner. Det har ført til at antallet som betaler formueskatt så å si er halvert fra ca. 1,18 millioner 2005, til vel 620 000 personer i 2010. Formueskatten er i stor grad opphevet for småsparere.

Samtidig har vi innført en reell verdsettelse av formue. Blant annet er aksjerabatten og 80-prosentregelen fjernet. 80-prosentregelen ga nedsatt skatt for skattytere med høy skattepliktig formue relativt til alminnelig inntekt. Ligningsverdiene av boliger/fritidsboliger ble samlet økt med 66 prosent fra 2005 til 2009. Ligningsverdiene av næringseiendom ble økt med 51 prosent fra 2005 til 2008. I 2009 ble det innført et nytt og mer treffsikkert verdsettingssystem for utleid næringseiendom som medførte at gjennomsnittlig ligningsverdi som andel av markedsverdi ble oppjustert fra 25 til 40 prosent. Samme år (2009) ble ligningsverdiene av ikke-utleid næringseiendom økt med 60 prosent.

I 2010 ble det innført et nytt, enklere og mer rettferdig verdsettingssystem for bolig. Det har vært en systematisk skjevhet i det tidligere systemet med ligningsverdier av bolig. Dyre boliger i sentrale strøk har hatt i gjennomsnitt vesentlig lavere ligningsverdier som andel av markedsverdi enn rimelige boliger i distriktene. Det nye systemet gir en omfordeling fra by til land, fra vest til øst i Oslo og fra høyinntekts- til lavinntektsgrupper.

Til sammen har disse endringene medført sterk økning av skatten for de aller rikeste. De aller rikeste med formue over 100 millioner har fått en gjennomsnittlig skatteskjerpelse på 3,6 mill. kroner fra 2005-2009.

Regneeksempel ved fjerning av formueskatten:

• Skatteletten til en person med formue regnes ut ved å finne likningsformuen (den formuen som er oppført i skattelistene) minus bunnfradraget på 750 000, og så gange dette med 1,1 %.
• En person med formue på 1 million vil dermed få en skattelette på (1 000 000 kr minus 750 000 kr) * 0,011 = 2 750 kr.

Særnorsk skatt?

At formueskatten er ”særnorsk” trekkes ofte fram av motstanderne av skatten. Det stemmer at i EU har de fleste landene fjernet formueskatten. Blant land med formueskatt finner vi Sveits og Frankrike. Land som ikke har formueskatt har som regel eiendomskatt i stedet. Forskjellen mellom disse er at eiendom i alle land er mer rettferdig fordelt enn finanskapital. Overgang fra formueskatt til eiendomskatt i Norge ville gitt betydelig skattelette til de aller rikeste.

Samtidig er det norske skattetrykket ikke høyt totalt sett og grunnlaget for næringsvirksomhet er godt i Norge.

Hvorfor ønsker SV å beholde formueskatten?

Fjerning av formueskatten vil koste staten 14,4 milliarder kroner (2011). En fjerning av formueskatten vil ha store fordelingsvirkninger. En slik skattelette vil være målrettet til de med de største formuene og inntektene. Når vanlige folk betaler en betydelig skatt av sin lønnsinntekt, er det ikke mulig å forsvare at de personene som sitter på store formuer ikke skal betale skatt. 26 av Norges 33 milliardærer vil bli nullskatteytere om formueskatten fjernes.

Inntektene fra formueskatt går til barnehager, skoler, sykehus og eldreomsorg. De relativt små forskjellene mellom folk i Norge og de gode velferdsordningene våre, er sterkt medvirkende årsaker til at Norge er et land med gode vilkår for næringslivet.

Formueskatten betales av dem som har høyest formue og høyest inntekt. Vanlige folk betaler ikke formueskatt.

De borgerlige partiene påstår at SV står for en næringsfiendtlig politikk fordi også såkalt ”arbeidende kapital” blir skattelagt. I praksis er det ikke mulig å innføre et skille mellom arbeidende kapital og ikke-arbeidende kapital som ikke vil åpne låvedører av tilpasningsmuligheter for de rikeste. Et slikt skille betyr at formueskatten faller bort, og at Norge vil bli et mer urettferdig samfunn.

Gode svar

Påstand: ”Dette er ikke skattelette til private, men til privat eierskap og arbeidsplasser." (Jan Tore Sanner, nestleder i Høyre)
Svar: Bedrifter betaler ikke formuesskatt. Det er en personlig skatt på rikdom som er en av få måter å skattelegge de som har mest, fordi de rike betaler ingen eller liten inntektsskatt. Lettelser i formuesskatten kan like gjerne gå til privat luksusforbruk som til investeringer i næringslivet. Næringslivet i landet går svært bra, selv med formuesskatt.

Påstand: ”Formueskatten går ut over arbeidsplassene”.
Svar: Arbeidsløsheten økte under hele perioden til den forrige regjeringa, mens SV i finansdepartementet har sørget for Europas laveste arbeidsløshet gjennom hele finanskrisen. Med formueskatt.

Påstand: Formueskatten rammer små og mellomstore familieeide bedrifter.
Svar: Norge er ikke et land hvor det er vanskelig å drive næringsvirksomhet. Det er fullt mulig å bli rik i Norge, selv med formueskatt. Den som eier en familiebedrift og må betale formueskatt på 100 000 kroner har over 10 millioner kroner i gjeldfri formue. Med en normal avkastning på kapitalen vil formueskatten lett kunne dekkes. Hvis bedriften ikke oppnår tilfredsstillende avkastning, er det sannsynligvis noe annet enn formueskatten som er problemet. Økningen av bunnfradraget betyr lavere formueskatt for om lag 1 millioner personer. Mange av disse er eiere av mindre bedrifter.

Påstand: ”Over 80 prosent av de som betaler formueskatt har en inntekt under 500 000. Det er helt vanlige mennesker som betaler formueskatt.” (Ulf Leirstein, finanspolitisk talsmann for FrP).
Svar: Etter at regjeringen økte bunnfradraget betaler kun halvparten så mange som i 2005 formueskatt. Blant de 600 000 som har sluppet er det mange pensjonister. De aller fleste som nå betaler, betaler et lite beløp. Det er rikingene som bidrar mest. Nesten all innbetalt formueskatt – 93 prosent – betales av folk som har over én million i formue.

Påstand: ”Formueskatten tar ikke hensyn til om man har inntekter til å betale skatten med.”
Svar: Høy formue og følges svært ofte av høy inntekt. I de tilfellene der man har høy formue mens inntekten er så lav at den alene gjør det vanskelig å betale formueskatten, er det som regel mulig å finne en løsning som ikke er urimelig belastende. De færreste opplever det å ha en høy formue som et problem.