Ulikheten i Norge er langt større enn mange tror. De ti prosent rikeste i Norge eier over halvparten av den totale formuen ifølge Statistisk sentralbyrå. Det er mer enn alle andre i Norge til sammen. De 0,1 prosent rikeste i Norge eier godt over en tiendedel. Forskjellene i formue er nå på høyde med Storbritannia, og større enn i land som Spania, Frankrike og Italia.
Formuesskatt er en helt nødvendig skatt for at de aller rikeste skal bidra til fellesskapet, og for å begrense ulikhet i makt og rikdom.
Når formue blir konsentrert i hendene på noen få, betyr det også at makt samles på færre hender. Selv om kun et lite mindretall betaler formuesskatt, har formuesskatten vært et av de mest diskuterte temaene i norsk politikk. Det handler om at mektige aktører setter dagsorden i media og politikk, for eksempel gjennom å sponse tenketanker og partier på høyresiden.
Det finnes ikke noe forskningsmessig belegg for å hevde at formuesskatt er et problem for økonomien eller verdiskapingen. En rapport Solberg-regjeringen selv bestilte, konkluderte med det motsatte.
I forhandlingene om statsbudsjettene for 2022 og 2023 fikk SV gjennomslag for å øke formuesskatten. Det har blitt innført et nytt trinn på 1,1 pst for formuer over 20 mill. kr, og aksjerabatten har blitt redusert fra 45 til 20 pst. I tillegg blir eiendommer med høy verdi nå skattlagt høyere enn vanlige primærboliger.