Fornybar energi

Skal vi løse klimautfordringene må store deler av bruken av kull, olje og gass erstattes av fornybare energi. SV vil ha en storstilt satsing på ren energi som danner grunnlag for utslippskutt og miljøvennlig industriutvikling i Norge.

Fornybare energi er basert på ren og klimavennlige energikilder som for eksempel solenergi, vannkraft, vindkraft, bioenergi og havkraft. I framtiden vil Norge også ha et stort potensial for eksport av ren energi, dette potensialet må bygges ut samtidig som eksporten av fossil energi trappes ned.

For å sikre økt produksjon og omlegging til ny fornybar energi vil SV arbeide for opprusting og utbygging av linjenett og kraftverk. Staten må også utvikle en infrastruktur som gjør det mulig å starte storstilt produksjon av kraft fra norske havområder for framtidig ilandføring og eksport av fornybar energi. Samtidig er det viktig å legge til rette for at miljøvennlig energi kan benyttes til miljøvennlig produksjon i Norge.

Dette har SV gjort:

Det viktigste kravet for alle som er opptatt av fornybar energi er innfridd ved at avtalen om grønne sertifikater mellom Norge og Sverige er undertegnet. I tillegg har vi flerdoblet satsingen på fornybar energi og miljøeffektiv energibruk gjennom Enova og styrket Statkrafts egenkapital med 14 milliarder kroner slik at selskapet kan gjennomføre sin investeringsplan på 82 milliarder kroner kun i fornybar energi og fjernvarme. Det har aldri før i Norge blitt bygget ut så mye ny fornybar energi som under den rødgrønne regjeringen.

Blant annet har den rødgrønne regjeringen:

  • Opprettet et fond på 25 milliarder til fornybar energi og energieffektivisering. Fondet vil gi en årlig avkastning på cirka 880 millioner. Avkastningen komme i tillegg til de om lag 900 millioner kronene som Enova allerede disponerer årlig. Totalt gir nesten 1,8 milliarder kroner i året tilfornybar energi og energisparing. Fondet skal økes til 30 milliarder innen 2012. I tillegg ble det i regjeringens tiltakspakke mot finanskrisen i januar 2009 bevilget ytterligere 1,2 milliarder kroner til Enova til utbygging av fornybar energi og enøk.
  • Innført nye støtteordninger for bioenergi og fjernvarme, og har også økt støtten slik at det blir lønnsomt å bygge ut vindkraft. Støtteordningen til husholdninger er utvidet, slik at den også omfatter støtte til solfangere.
  • I desember 2010 ble Norge og Sverige enige om et felles system for elsertifikater, også kalt grønne sertifikater (se faktaboks). Hvert land skal finansiere 13,2 TWh ny fornybar elektrisitet i 2020. Totalt kommer sertifikatssystemet til å gi 26,4 TWh økt produksjon. Det er en produksjon som tilsvarer forbruket til 1,3 millioner husholdninger – men enn halvparten av strømforbruket i norske hus og hjem. Dette vil bedre kraftsituasjonen i Norge, bidra til mer stabile strømpriser og reduserte pristopper for strømkundene på vinters tid.
  • Styrket forskningen på miljøvennlig energi ved å opprettet 11 forskningssentre for miljøvennlig energi (FME). Norge har nå fått egne sentre for CO2-håndtering, sol, havvind, bioenergi og energieffektivisering. Hvert senter er ledende i landet på sitt område.
  • Bestemt at det fra 2010 skal brukes like mye offentlige midler til forskning på fornybar energi- som på petroleumsforskning.
  • Opprettet en strategi for fornybar energiproduksjon til havs. Dette peker ut retningen på en langsiktig satsing for å gjøre havvind til en ny norsk næring; teknologisk og energimessig. Strategien er fulgt opp med penger, blant annet gjennom 40 millioner i budsjettet for 2011. En videreutviklet strategi vil bli lagt fram for Stortinget i 2012.

Fakta: Grønne sertifikater

En betegnelse på et virkemiddel for å øke produksjonen av fornybar energi. Produsenter av fornybar energi tildeles grønne sertifikater tilsvarende energimengden de produserer. Alle energiselskaper forpliktes til å kjøpe en viss mengde grønne sertifikater. På denne måten blir fornybar energi mer attraktivt fordi produsentene får ekstrainntekter fra salg av sertifikatene i tillegg til inntektene fra strømmen de produseres.

Grønne sertifikater skal ikke gi noe frislipp for små eller større vannkraftutbygginger. SV ønsker småkraft i distriktene, men tiden for de store kraftutbygginger er over. Vi har fått vedtatt en lov om naturmangfold, og vi skal gjennomføre egne vannforvaltningsplaner for alle vassdrag. Dette skal sikre utbygging av fornybar energi samtidig som naturverdien blir ivaretatt.

SV vil:

SV vil arbeide for en kraftig satsing på framtidsrettet forskning og teknologiutvikling innen havbasert vindkraft og andre fornybare energikilder. Det må være lønnsomt å produsere ny fornybar energi, SV vil derfor at staten ytterligere skal styrke arbeidet med forutsigbare rammebetingelser.. Samtidig er det viktig å ta i bruk de teknologiene som allerede nå kan bygges ut i full skala. SV vil derfor satse på landbasert vindkraftutbygging.

På samme måte som da Norge bygde opp vannkraftproduksjonen, og senere de norske olje- og gassindustrien, må staten spille en sentral rolle i utbyggingen av framtidens energikilder. SV mener staten bør bruke Statkraft aktivt i utbygging av ny fornybar energi i Norge.

Strøm bør først og fremst brukes til lys, elektriske apparater og næringsvirksomhet – ikke til oppvarming. For å redusere energibehovet og for å gjøre folk flest mindre avhengig av strøm, må det derfor satses mer på vannbåren varme og nye, fornybare energikilder til oppvarming. Bruk av bioenergi som ved, pellets og flis i lokal- og fjernvarmeanlegg er viktig for å få til en sektor for fornybar oppvarming. I dag subsidieres bruk av elektrisitet til oppvarming gjennom rabatt på nettleie. Denne ordningen må fjernes, og støtten til utbygging av fornybar varme må økes.


Sist endret: 01.07.2011 kl. 11:17