Norge har en stolt tradisjon med et allsidig organisasjonsliv som har drevet frem en demokratisk og sosial utvikling. Ved å organisere seg i frivillige organisasjoner har hver og en av oss større mulighet til å få brukt vårt engasjement, påvirke beslutninger og til å skape noe sammen.

SV vil styrke de frivillige organisasjonenes virksomheter, både økonomisk og ved delegering av makt. Vi vil arbeide for at de frivillighetspolitiske målene som er nedfelt i Stortingsmeldingen «Frivillighet for alle» skal realiseres.

Rødgrønn politikk

Fra 1. mars 2009 ble ”grasrotordningen" innført. Grasrotordningen innbærer at de som deltar i Norsk Tippings spill kunne bestemme at 5 pst. av innsatsen skal gå direkte til et lag, en forening eller en organisasjon som driver lokal aktivitet. Det kan bety opp mot 500 millioner ekstra til frivillig arbeid på grasrota.

Fra 2. desember 2008 var endelig Frivillighetsregisteret på plass – et mangeårig ønske fra de frivillige organisasjonene. Formålet med registeret er å spare både organisasjonene og det offentlige for unødig byråkrati og dobbeltarbeid og å gi systematisk informasjon om frivillig sektor til bruk i politikkutforming og forskning. Et frivillighetsregister vil innebære at en får et statistikkgrunnlag som gjør det mulig å følge og analysere utviklingen på feltet. En enhetlig statistikkbase vil også gjøre det enklere å sammenlikne sektorens utvikling med tilsvarende sektorer i andre land.

De rødgrønne partiene har trappet opp bevilgningene til Frifondsordningen. Frifond er en tilskuddsordning rettet mot barn og unge, der formålet er å stimulere til aktivitet og deltakelse på lokalt nivå. Fordelingen av Frifond-midler gjøres av ungdommen selv gjennom tre paraplyorganisasjoner, Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisa¬sjoner, Norsk musikkråd og Norsk teaterråd. Dette sikrer at midlene fordeles med utgangspunkt i de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonenes egne premisser.

Regjeringen har hevet grensene for når man må betale arbeidsgiveravgift for og skatte av frivillig arbeid.

Det er behov for økt kunnskap og forskning om frivillig sektor, frivillig arbeid og deltakelse. Regjeringen har derfor etablert forskningsprogrammet: ”Virtuelt forskningssenter for sivilsamfunn og frivillig sektor”. Flere departementer bidrar økonomisk.

Moms og frivillighet

SV vil styrke de frivillige organisasjonenes arbeid gjennom å sørge for stabile og forutsigbare rammebetingelser, og gjennom å skape et nært samarbeid mellom organisasjonene og det offentlige.

Frivillige organisasjoner slipper å legge moms på kontingenter eller billettinntekter, og dermed kan de heller ikke trekke fra moms på sine innkjøp. Kravet om momsfritak betyr at organisasjonene ønsker fortsatt å slippe moms på kontingenter eller billetter - samtidig som de får trekke fra momskostnadene på sine innkjøp. De ønsker altså både pose og sekk, eller mer presist; de vil bruke momssystemet som en subsidieordning til de som har de største momsutgiftene.

Organisasjonene selv har hevdet at prislappen ved å innføre en slik subsidieordning vil være på 1 mrd kroner. Dette er nettopp det beløpet regjeringen allerede har styrket frivillig sektor med. At kravet kun koster en mrd er det uansett grunn til å tvile på, i følge beregninger fra Finansdepartementet som mener det kan bli høyere. Det vil uansett innebære stor fare for ytterligere smitteeffekt ved at flere grupper i samfunnet ønsker seg lignende ordninger: Dersom alle typer varer eller forbrukere som vi av en eller annen grunn ønsker å støtte, skal få særordninger i momssystemet, vil hele ordningen kollapse og velferdsstaten forvitre. Ideen med skatte- og avgiftssystemet er som kjent å skaffe inntekter inn til fellesskapet, ikke motsatt. Og gi grunnlag for at regjering, storting og kommunestyrer kan fatte politiske vedtak om å støtte prioriterte formål, blant annet støtte frivillige organisasjoner og kommunesektoren.

Kravet fra Høyre og Frivillighet Norge kan bety at alle som skal omfattes av ordningen må inn i momssystemet. Det betyr at de må føre momsregnskap for all inngående moms og rapportere til myndighetene etter samme regler som private bedrifter må gjøre. For de store organisasjonene som Røde Kors eller Redningsselskapet er sikkert dette håndterlig. Men for mange små og med et mindre apparat i ryggen, vil det utvilsomt bli krevende å forholde seg til dette systemet. Og for organisasjoner med små innkjøp blir det begrenset økonomisk gevinst, ikke minst i forhold til alt arbeidet som må gjøres.