Store deler av verdens energiforbruk dekkes i dag av energikilder som ikke er fornybare; fossilt brensel som kull, olje og gass. Disse fører til utslipp av karbondioksid (CO2). Gasskraftverk lager elektrisitet ved å forbrenne gass.

CO2-utslippene fører til klimaendringer. Det haster med å redusere utslippene. Derfor er det som ett av flere tiltak nødvendig å fjerne CO2 som slippes ut når kull, olje og gass forbrennes. Dette kommer i tillegg til en sterk satsing på fornybar energi og å gjøre energibruken mer effektiv.

SV mener at nye gasskraftverk skal ha CO2-håndtering fra første dag. Kostnadene bør dekkes av brukerne gjennom en egen tariff. Både pilotanlegg og fullskala anlegg skal renses i samsvar med tidsplanen. Gasskraftverket på Kårstø må renses eller legges ned.

Å kutte utslipp i Norge er viktig av hensynet til klimaet, men slike prosjekter vil også kunne bli viktige for teknologi- og næringsutvikling og sysselsetting. Norge tjener store penger på å selge olje og gass til utlandet. Norge har derfor et spesielt ansvar for å utvikle og ta i bruk teknologi som gjør energien renere. Skal vi løse klimaproblemet må vi få på plass løsninger for å rense og lagre CO2-utslipp. De norske prosjektene for å håndtere CO2 er verdensledende og vil kunne få stor betydning for å utvikle renseteknologi og redusere utgiftene ved å rense klimagasser både i Norge og i resten av verden.

Det finnes i dag flere planer om gasskraftverk. Gasskraftverket på Kårstø i Rogaland er ferdig bygget, mens Mongstad i Hordaland er under bygging. Industrikraft Midt-Norge fikk nei fra regjeringen til pengestøtte til sitt kraftverk på Skogn i Nord-Trøndelag, og dette er skrinlagt. Industrikraft Møre har søkt om tillatelse til et gasskraftverk ved Hustadmarmor AS på Elnesvågen i Fræna kommune. Uten rensing vil gasskraftverket ha et årlig CO2-utslipp på 1,3 millioner tonn. Miljøverndepartementet ga i mai 2009 tillatelse til gasskraftverket med krav om CO2-fangst og -lagring fra første dag. Staten gir ikke økonomisk støtte til CO2-håndteringen.

Når det gjelder Mongstad har den rød-grønne regjeringen gjort en avtale som forplikter Statoil til å bygge et fullskala renseanlegg for CO2 på Mongstad. Avtalen innebærer at ti prosent av CO2-utslippene skal fjernes de fire første årene, og at det innen utløpet av 2014 skal være null utslipp. I budsjettet for 2009 bevilges nærmere tre milliarder kroner til å håndtere CO2 og til å utvikle miljøvennlig gassteknologi. Stortinget vedtok i mai 2009 bygging av et pilotanlegg for CO2-fangst på Mongstad.

Gasskraftverket på Kårstø sto ferdig i 2007, men har i lange perioder ikke vært i drift. Det kan være problematisk å koble et renseanlegg til et kraftverk som ikke har kontinuerlig drift. Samtidig står Kårstø-terminalen allerede for ett av Norges største punktutslipp av CO2 (med over en million tonn i året.) Regjeringen stanset derfor prosessen for å få bygget renseanlegg for gasskraftverket. Nå skal man se nærmere på muligheten for å integrere gasskraftverket og resten av anlegget på Kårstø. Det åpner muligheten for at man kan fjerne eller rense store deler av utslippene fra både gasskraftverket og gassprosesseringsanlegget.
Venstre og KrF påstår at regjeringen har somlet med å rense gasskraftverket på Kårstø, men bevilget selv bare småpenger til å rense CO2 da de satt i regjering. I tillegg satte de i gang gasskraftverket på Snøhvit i Hammerfest helt uten rensing. Vi er derimot i full gang med å utvikle og bygge fullskala anlegg for håndtere CO2-utslipp. Og vi har pålagt Statoil å utrede CO2-håndtering på Snøhvit.

Rensing av gasskraftverk er et viktig gjennombrudd for SV i regjering. Husk at Arbeiderpartiet har med SV i regjering gått fra å ikke ville rense i det hele tatt, til å ville rense gasskraftverk.

Grunnen til at det ikke er rensing fra første dag er at dette er store prosjekter og alle må derfor akseptere at det kanskje tar noe lengre tid å realisere disse planene enn vi først håpet på.

Det blir rensing av Mongstad og Kårstø.

Fra debatten i Stortinget:

Mer renseteknologi /CCS