Handel
Handel kan bidra til vekst og fattigdomsreduksjon, men de fleste av dagens handelsavtaler er drevet frem av interessene til rike, mektige land, og tar ikke tilstrekkelig hensyn til utviklingslandenes behov.
Rett til politisk handlingsrom
Et internasjonalt handelsregelverk må ta hensyn til utviklingsnivå i hvert enkelt land og internasjonale maktforhold. Regelverket må sikre alle land sin rett til nasjonal suverenitet over egen politisk utvikling. Norge utviklet seg gjennom en kombinasjon av handel og markedsmekanismer med en strek stat og offentlig styring over deler av økonomien. Den rødgrønne regjeringsplattformen slår fast at utviklingsland skal ha samme rett til politisk handlingsrom som dagens industrialiserte land hadde, og ha full rett til å beskytte næringer som er en del av en nasjonal næringspolitikk.
Inntekter fra handel gir et land mulighet til å importere varer og tjenester som er nødvendig for økonomisk utvikling og økt velferd. Arbeidsdeling og spesialisering i produksjon av varer og tjenester som kan selges med fortjeneste er viktige forutsetninger for økonomisk vekst. I Norge eksporterer vi for eksempel fisk og fiskeprodukter, og får frukt, klær og andre varer tilbake. De fattigste landene må få bistand til å utvikle produkter og til å markedsføre dem i vår del av verden. Norge må iverksette og utvikle nye tiltak for økt import av landbruksvarer fra utviklingsland og vri norsk matimport bort fra EU over til land i sør. All eksportstøtte må avvikles.
Ingen frihandelsavtale med Colombia!
Nærings- og handelsdepartementet forhandlet i forrige stortingsperiode fram en frihandelsavtale mellom Colombia og EFTA, der Norge også inngår. Avtalen som ble forhandlet fram har klare svakheter når det gjelder miljø, faglige rettigheter og menneskerettigheter. Fagbevegelsen og menneskerettighetsorganisasjoner i Colombia mener ingen land bør inngå frihandelsavtaler med Colombia før myndighetene kan vise til resultater når det gjelder å beskytte sivile og bedre rettsikkerheten til faglige tillitsvalgte og andre politisk aktive.
I likhet med fagbevegelsen, menneskerettighetsorganisasjoner og andre, mener SV at Norge ikke bør ratifisere en frihandelsavtale med Colombia, da den vil svekke arbeidstakerrettigheter og menneskerettigheter generelt i landet. I tillegg bør Norge ta lærdom av denne prosessen, og sørge for mer åpenhet og inkludering av sivilsamfunnet når framtidige frihandelsavtaler med andre land forhandles fram.
Rettferdige krav til fattige land
Norge må ikke stille krav til land i den tredje verden om å åpne seg for utenlandsk konkurranse på viktige tjenesteområder gjennom GATS-forhandlingene. Den rødgrønne regjeringen trakk Norges offensive krav, og offentlige tjenester må ikke berøres av GATS. I de tilsvarende forhandlingene om TRIPS-avtalen må Norge gå inn for å hindre at store medisinkonsern får patentrettigheter som hindrer tilgangen til billige medisiner mot livstruende sykdommer (for eksempel hiv/aids, malaria, tuberkulose) i fattige land. I WTOs forhandlinger om industrivarer må Norge ikke la hensyn til norsk eksport av sjømat gå foran utviklingslands muligheter til å beskytte sin industri og havnæringer.
SV støtter kravet fra de fleste land i den tredje verden om at WTO ikke må utvides med nye avtaler om investeringer, konkurranseregler, offentlige innkjøp og tilrettelegging for økt handel. SV vil også gå imot at Norge og EFTA bruker bilaterale handelsavtaler til å innføre regler på disse områdene om er avvist i WTO.
Økt handel kan bidra til utvikling og fattigdomsreduksjon, men må kombineres med en rettferdig fordelingspolitikk, og respekt og hensyn til ILOs konvensjoner om rettigheter i arbeidslivet. Der det er konflikt mellom WTO-regelverket og internasjonale miljøavtaler skal hensynet til miljø alltid ha forrang.
________________________________________
Sist endret: 29.06.2011 kl. 11:15
