Innvandrere er en ressurs og tilfører Norge verdifull kompetanse. Å sikre at alle får like muligheter til å delta i arbeidslivet, skaffe seg et hjem og et sosialt liv er nøkkelen til en god integrering. Minoritetsbefolkningen har generelt dårligere levekår sammenlignet med resten av befolkningen. Bekjempelse av klasseforskjeller er derfor helt sentralt for å lykkes med et inkluderende samfunn.

Det tredje standpunkt i integreringspolitikken

To motstridende syn har dominert integreringsdebatten. På den ene siden de som mener at minoritetene skal bli mest mulig like majoriteten og dermed må gi slipp på sin identitet. På motsatt side er standpunktet om at forskjellige kulturer i et samfunn skal dyrke hvert sitt særpreg og ha sine egne verdier og levemåter, også når disse går på bekostning av grunnleggende fellesverdier. SV arbeider for et tredje standpunkt i integreringspolitikken.

Det tredje standpunkt handler om å insistere på et samfunn med et sett med felles rettigheter og plikter i bunn, der det er rom for store forskjeller i levemåte, kultur og religion. SV mener at mangfold er en verdi i seg selv. Demokrati, likestilling og sosial utjevning er ufravikelige grunnverdier i det samfunnet SV arbeider for å skape. SV vil bekjempe alle forsøk på å bryte med disse verdiene, også når det begrunnes med religion eller kultur.

Dagens integreringsdebatt er ofte preget av generaliseringer og forenklinger. Kunnskap skal være bærende for SVs integreringspolitikk. En kunnskapsbasert debatt vil vise oss to ting. For det første at det går bedre med integreringen enn det de fleste tror. For det andre at det finnes reelle problemer som krever politisk mobilisering og handling. Tvangsekteskap, arbeidsløshet, diskriminering, overrepresentasjon på enkelte kriminalitetsstatistikker og mindre likestilling i deler av minoritetsbefolkningen skal tas alvorlig av oss på venstresiden. For SV er det viktig ikke å generalisere og kollektivisere skyld for individuelle handlinger, og samtidig støtte krefter som ønsker å bryte undertrykkende strukturer.

Inkludering er en toveisprosess som stiller krav om at både storsamfunnet og innvandrere må tilpasse seg. Myndighetene må sikre gode velferdsordninger som forhindrer at innvandrere blir en ny underklasse, blant annet gjennom å sikre god språkopplæring, styrke innsatsen innenfor kvalifisering til arbeidsmarkedet, bekjempe frafall i videregående skole og skaffe billige barnehager til alle. Arbeidsgivere må få bukt med diskriminering i arbeidslivet og folk flest må mobilisere mot hverdagsrasisme. Samtidig plikter alle å gjøre en innsats for å lære språk og komme i arbeid. Det er viktig at minoritetsmiljøene selv mobiliseres når enkelte vil isolere seg fra samfunnet, og at det mobiliseres til deltakelse på fellesarenaer, alt fra foreldremøter og idrettslag til deltakelse i valg.

Deltakelse i arbeidslivet gir den enkelte økonomisk sikkerhet, muligheten til et sosialt nettverk og en meningsfull hverdag. En vellykket integrering er derfor avhengig av at kommunene har en aktiv arbeidsmarkedspolitikk rettet mot innvandrere.

Blant enkelte grupper av ikke-vestlige minoritetskvinner er sysselsettingsgraden særlig lav. For SV er det en prioritert oppgave å få flere kvinner med minoritetsbakgrunn i arbeid. Arbeidsdeltakelse gir en økonomisk selvstendighet. Dette er en forutsetning for kvinnefrigjøring og likestilling mellom menn og kvinner. Det er også et effektivt tiltak mot barnefattigdom og isolasjon.

SV i regjering:

1. Innfører tiltaket Jobbsjansen, som er et oppsøkende tilbud rettet mot hjemmeværende kvinner som ikke deltar i opplæring eller kvalifisering, og som ikke får sosialhjelp

Å gi kvinner mulighet til egen inntekt er god likestillingspolitikk. Å sikre selvstendighet og økonomisk trygghet gjennom arbeid er viktig for alle, uavhengig av kjønn eller hvilket land man kommer fra. Mange av kvinnene i målgruppen har stått utenfor systemene over lang tid og kan ha utfordringer med lite nettverk, stort omsorgsansvar i familien og manglende språkferdigheter. Vi må sikre de kvinner som havner utenfor like muligheter til å delta. Med Jobbsjansen får flere mulighet til kvalifisering og jobb – og ikke minst mulighet til ønsket deltakelse i samfunnet.

2. Regjeringen fremmer høsten 2012 en melding til Stortinget om en helhetlig integrerings- og inkluderingspolitikk. Melding til Stortinget om integreringspolitikk 2012 bygger blant annet på kunnskap, analyser og vurderinger fra Inkluderingsutvalget og Velferds- og migrasjonsutvalget.

3. Gjeninnført norskundervisning til asylsøkere fra 1. september 2007.

4. Det ble i 2011 avsatt midler til å utvikle obligatoriske avsluttende prøver i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Arbeidet med å utvikle digitale prøver i norsk og i samfunnskunnskap videreføres i 2012.

5. Utvidet rett og plikt til norskopplæring for voksne innvandrere fra 300 til 600 timer fra 2012.

6. Gründervirksomhetene blant innvandrere i Norge er et positivt bidrag til verdiskapingen i samfunnet. Regjeringen har foreslått å styrke arbeidet med å legge til rette for innvandrere som entreprenører. Erfaring tyder på at innvandrere kan ha særlige utfordringer når de skal etablere egen bedrift fordi de kan ha vanskeligheter med å få lån, samt manglende kjennskap til norske rutiner og prosesser.. IMDis tildelte midler for å styrke etablerervirksomheten for innvandrere i 2011, har blitt overført til 2012. I 2012 har IMDi tildelt midler til Buskerud fylkeskommune og bydel Grorud, Oslo kommune. Midlene skal gå til opprettelse av tiltak for innvandreretablerere i disse områdene. Målsetningen med tiltakene er å finne modeller for permanente ordninger.

7. Utarbeidet en ny handlingsplan mot etnisk diskriminering.

8. Gjennomført en handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen 2007 til 2010. Tiltakene som ble fremmet gjennom handlingsplanen ble videreført i ordinær politikk.

9. Satt ned et Inkluderingsutvalg som har utredet hvordan integreringsarbeidet som gjøres virker, og løftet fram utfordringer og muligheter i et flerkulturelt Norge. Med bakgrunn i dette, har utvalget foreslått tiltak i integreringspolitikken. Utvalget ble ledet av Osmund Kaldheim og leverte sin utredning NOU 2011:14 Bedre integrering – Mål, strategier, tiltak (2011:14) 14. juni 2011. Utredningen ble sendt på høring. Melding til Stortinget om integreringspolitikk som fremmes høsten 2012 bygger blant annet på kunnskap, analyser og vurderinger fra Inkluderingsutvalget utredning.

10. Velferds- og migrasjonsutvalget (Brochmannutvalget) leverte sin utredning, NOU 2011:7 Velferd og migrasjon, 10. mai 2011. Utvalget har analysert velferdsmodellens økonomiske bærekraft, og drøfter mulige tiltak og strategier innenfor innvandringspolitikk, arbeidslivs- og integreringspolitikk og generell velferdspolitikk for å gjøre velferdsstaten og arbeidslivet mer robust for å takle migrasjon. Utredningen bl sendt på høring. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet vil, i samarbeid med bla. Arbeidsdepartementet, følger opp utredningen i ulike prosesser, også i Melding om integreringspolitikk.

11. Gjennomført fire folkemøter om integrering i 2010. Hensikten var å skape et engasjement og en faktabasert debatt. Møtene hadde ulike temaer som utdanning, arbeid, betydningen av å ta kompetanse i bruk og bokonsentrasjon. Mer en 1200 personer deltok totalt, hvorav omtrent halvparten hadde innvandrerbakgrunn.

12. Styrket arbeidet med språkopplæring, kvalifisering og arbeid, blant annet gjennomført arbeidet med en kartlegging av barrierer for godkjenning av yrkeskvalifikasjoner for personer med yrkesutdanning fra utlandet.

13. Kvaliteten på opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere er styrket gjennom etter- og videreutdanning for lærere, og styrket norskundervisning i små og mellomstore kommuner gjennom økt tilskudd (grunntilskudd). Det gis tilbud om etterutdanning hvert år der ca. 2500 lærere deltar. Universitetet i Bergen gir videreutdanning i norsk som annet språk.

14. Lafram handlingsplan mot tvangsekteskap 2008-2011 med 40 tiltak. Tiltakene ble rettet både inn mot forebygging og beskyttelse av dem som utsettes for slike overgrep. Handlingsplanen har et særlig fokus på skolens rolle, utenriksstasjonene, behovet for trygge bosteder og en styrket offentlig samhandling og kompetanse. Planen ble følgeevaluert, ogevalueringen er brukt i videreføringen av arbeidet etter 2011. Regjeringen la i november 2011 fram nye handlingsplaner mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse for 2012. Det arbeides med en ny handlingsplan for perioden 2013-2016.

15. La fram Handlingsplan mot kjønnslemlestelse 2008 – 2011. Handlingsplanen omfattet 41 tiltak. Evalueringen ble brukt i videreføringen av arbeidet etter 2011. Regjeringen viderefører og videreutvikle arbeidet mot kjønnslemlestelse, og la i november 2011 fram nye handlingsplaner mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse for 2012.

16. Videreført kravet til alle statlige virksomheter om å innkalle minst en kvalifisert søker med innvandrerbakgrunn til jobbintervju. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har fått i oppdrag å bistå kommuner som ønsker å innføre tilsvarende tiltak. Delt ut Mangfoldsprisen årlig siden 2005, for å premiere både offentlige og private virksomheter som utmerker seg ved sin innsats for etnisk mangfold i arbeidslivet. Mangfoldsportalen.no ble lansert i 2009, i samarbeid med partene i arbeidslivet. Portalen gir informasjon og veiledning om rekruttering av personer med innvandrerbakgrunn og mangfoldsarbeid. Siden inneholder flere e-kurs, bla om mangfoldsledelse.

17. Satt ned Østbergutvalget som har foretatt en bred gjennomgang av språkopplæringen for minoritetsspråklige barn, og leverte sin innstilling juni 2010 (NOU 2010: 7).

18. Prosjektene ”Språkløftet” og ”Utviklingsprosjektet” (flere ressurser til grunnskoler og videregående skoler med mer enn 25 prosent minoritetsspråklige elever) har pågått siden 2007 og skal avsluttes i 2011.

19. Læreplanene i grunnleggende norsk og morsmål for språklige minoriteter ble innført høsten 2007.

20. Igangsatt forsøk med gratis kjernetid i barnehage i områder med høy andel minoritetsspråklige barn. Det pågår forsøk i seks bydeler i Oslo (Alna, Bjerke, Grorud, Stover, Søndre Nordstrand og Gamle Oslo), to bydeler i Drammen (Fjell og Strømsø) og i én bydel i Bergen (Årstad). Hovedformålet er, gjennom økt deltakelse i barnehage, å forberede barna på skolestart, å bedre norskkunnskapene for minoritetsspråklige barn og å bidra til sosialiseringen generelt.

21. I gang satt områdesatsninger i Groruddalen i Oslo og i Oslo sør og i Årstad i Bergen. Formålet med en områdesatsing er å bedre levekårene til utsatte grupper i avgrensede geografiske områder i større bysamfunn. En områdesatsing er som regel et samarbeidsprosjekt mellom flere sektormyndigheter på kommunalt og sentralt nivå.

22. Utvidet retten til introduksjonsprogram til personer med selvstendig oppholdstillatelse etter samlivsbrudd på grunnlag av mishandling i samlivsforholdet, eller som ikke kan returnere til hjemlandet eller der ekteskapet er kjent ugyldig på grunn av tvang.

23. Innført av en egen del av omsorgspermisjonen til far for deltakere i introduksjonsordningen – for å gi far en mulighet til mer samvær med barnet i det første leveåret og for å redusere mors avbrudd fra deltakelse i introduksjonsprogrammet.