SV jobber for å sikre en forsvarlig og billigst mulig overvåkning av hav- og kystområdene våre. Det inkluderer en kampflystyrke, men SV mener kostnadene for kampfly må tas innenfor Forsvarets rammer og aldri gå bekostning av framtidas velferd.

Landsstyret i SV fastslo høsten 2008 at Forsvaret trenger kampfly for å ivareta ressursforvaltning og sikkerhet i våre nærområder. SV har presset på for at kostnadene skal bli lavest mulig, og at antall fly skal reduseres til et minimum. Det har vært viktig for SV at beslutningen om kjøp av fly skal opp til behandling årlig i Stortinget. Det har vi fått gjennomslag for, og ambisjonsnivået for antall fly er redusert.

Pris var en avgjørende faktor for at SV gikk med på å forhandle med Lockheed Martin om kjøp av F-35. Årlige beslutninger om å bestille kampfly sikrer at det kan tas hensyn til eventuelle endringer i produksjon eller pris for flyene. Foreløpige beregninger viser at de reelle kostnadene ikke avviker fra det som ble lagt frem for Stortinget i 2009. SV fikk den gang gjennomslag for at det skal ligge en øvre kostnadsramme til grunn for forhandlingene.

I langtidsplanen for Forsvaret som ble vedtatt våren 2012 er kampfly definert som et hovedprosjekt for Forsvaret. I 2009 var Forsvarsdepartementets ambisjonsnivå 56 kampfly inkludert treningsfly. Nå er ambisjonen 48, men det planlegges anskaffelse av et antall i intervallet 42 til 48 nye kampfly. I tillegg kommer de 4 treningsflyene som allerede er bestilt. Beslutningen om å bestille kampfly skal tas hvert enkelt år, og kostnadene må til behandling i Stortinget gjennom statsbudsjettet. Flykjøp skal vedtas som årlige bevilgninger over statsbudsjettet, om lag på samme måte som for andre store investeringer.

SV mener de økonomiske rammene for Forsvaret må ses i sammenheng med andre økonomiske prioriteringer, men fikk ikke gjennomslag for å finansiere hele kampflyprosjektet fra Forsvarets ordinære budsjett. Det fagmilitære rådet fra forsvarssjefen var å bevilge 37,5 milliarder i ekstrabevilgninger. I langtidsplanen er det lagt opp til tilleggsfinansiering på 22 – 28 milliarder i perioden for anskaffelsen. Samtidig er det satt en øvre ramme for Forsvarets ordinære budsjett lik 2012-nivå i hele perioden.

SV i regjering har sørget for flere alternativer og konkurranse om kampflyprodusent, samt en vurdering av muligheten for levetidsforlengelse av F-16-flyene vi har i dag. Primært ønsket vi å forlenge levetiden på de kampflyene vi allerede har, men levetidsforlengelse ble vurdert som et svært kostbart valg på sikt, dersom en ønsker kampfly.

I siste runde høsten 2008 var det to produsenter som sloss om kontrakten: amerikanske Joint Strike Fighter og svenske JAS Gripen. Mange i SV hadde håpet at den svenske leverandøren skulle vise seg å være billigere og best egnet til kjerneoppgavene. Når vi først skal bruke store penger på dette formålet, kunne en avtale med svenskene åpnet for spennende nordisk samarbeid og nyorientering i sikkerhetspolitikken. Evalueringen og kvalitetssikringen av tilbudene fra de to produsentene konkluderte med at det amerikanske flyet var bedre og billigere. SVs landsstyre stilte seg derfor bak forslaget om å forhandle videre med den amerikanske produsenten Joint Strike Fighter. Prosessen frem mot valg av produsent har vært mye omtalt i ettertid. SV har lagt til grunn evalueringene og kvalitetssikringen av tilbudene, og valgt å stole på disse.

SVs hovedoppgave i denne saken er å sørge for at vi ikke bruker mer penger enn nødvendig på militære formål i en verden der behovene er så store på andre områder – for eksempel klima og fattigdom. Derfor er vedtaket om årlige behandlinger i Stortinget og øvre kostnadsrammer avgjørende. Det bidrar til å sikre kontroll over kostandene på kampflykjøpet, og SV vil kjempe for at utgiftene til kampfly aldri skal gå bekostning av framtidas velferd.