Kommunene leverer mer velferd enn noen gang. Det har blitt 55 000 flere årsverk i kommunesektoren i perioden 2005-2011. I perioden 2005-2012 har kommunesektorens samlede inntektsvekst vært på reelt 59 milliarder kroner. I 2012 er realveksten i samlede inntekter på 5,1 milliarder kroner (hvorav 3,5 mrd. kr er frie inntekter).
SV vil styrke kommunene gjennom økte overføringer og kontinuerlig fokus på innovasjon som gjør tjenestetilbudet bedre og mer effektivt. Hovedregelen ved nye oppgaver til kommunene bør være at det følges opp med økte ressurser eller overføringer fra staten.
Frihet vs ulikhet
Hensynet til lokal handlefrihet står i mange saker mot hensynet til å unngå for store økonomiske forskjeller mellom kommuner. I SVs arbeidsprogram heter det at: ”God offentlig velferd er avhengig av en god kommuneøkonomi. Mange av de viktigste velferdsgodene, som barnehage, skole og omsorgstjenester, er det kommuner og fylkeskommuner som har ansvar for. Det er enklere å skape gode tilbud lokalt, fordi innbyggerne har større innflytelse over beslutningene. SV vil kjempe for en god kommuneøkonomi, da det er avgjørende for å skape et samfunn med små forskjeller og et godt velferdstilbud. Manglende samsvar mellom oppgaver og ressurser i kommunene truer kommunal handlefrihet og lokaldemokrati. SVs mål er å sikre mer langsiktige og forutsigbare rammer og sørge for at det er godt samsvar mellom kommunens velferdsoppgaver og de statlige overføringene”.
Inntektssystemet
Sentralt i spørsmålet kommuneøkonomi er inntektssystemet for kommunene. Kommunene får inntekter fra skatt og avgifter som de selv tar inn, og fra overføringer fra staten. Overføringer fra staten kan enten være øremerkede til spesielle forhold, eller frie midler (såkalt rammeoverføring).
SV har i regjering vært med på å legge om inntektssystemet for kommunene. Fra 2009 får kommunene mindre del av inntektene fra skatt, blant annet ved at den kommunale selskapsskatten blir avviklet, samtidig som inntektsutjamninga øker. Det gir større økonomisk stabilitet og forutsigbarhet for kommunene og i tråd med SVs mål om et likeverdig tjenestetilbud i alle landets kommuner.
Omleggingen medførte en overføring fra kommuner med mye næringsinntekter (typisk byer og kraftkommuner) til kommuner med lavere inntekter. Oslo fikk et nytt hovedstadstilskudd på 300 mill. kroner for å kompensere for lavere inntekter. Reformen ble tilført friske midler, slik at alle kommuner fikk økte inntekter i 2009, men noen fikk altså sterkere økning enn andre.
Endringer i utgiftsutjevningen mellom kommunene fra og med 2011 gir bedre utjevning av variasjoner i ufrivillige kostnader mellom kommuner. Fra 2011 ble også pengene til blant annet barnehager innlemmet i kommunenes frie inntekter. Det innebærer at kommunene får større handlefrihet til å finne gode lokale løsninger innenfor sine økonomiske rammer.
I 2006 fikk kommunene lov til å ta inn eiendomskatt også utenfor tettbygde strøk, hvis de ønsker det. Mange kommuner, også mange høyrestyrte kommuner, tar inn eiendomskatt, både i tettbygde og i hele kommunen.
Kommunesammenslåing
Høyre sier at de vil tvangssammenlå kommuner. Sp er sterkt mot. I SVs program avvises ikke sammenslåinger, men SV går mot at kommuner skal slås sammen med tvang, beslutninger om kommunesammenslåing må fattes lokalt.
Fakta om kommunene og fylkeskommunene
Norge er i 2012 delt inn i 429 kommuner og 19 fylker. Oslo har både kommunale og fylkeskommunale oppgaver. Les mer på Kommunal- og Regionaldepartementets nettsider.