SVs arbeider for

• At det fastsettes forpliktende likelønnsplaner i alle offentlige virksomheter. Planene skal baseres på lik lønn for folk med likt utdanningsnivå, sikring av hele stillinger i kvinnedominerte grupper og fortsatt heving av lavtlønnsgruppene
• Å lovfeste rett til fast jobb med like høy stillingsprosent som den tiden man faktisk jobber.
• Å lovfeste rett til heltid, slik at det blir arbeidsgivers ansvar å vise hvorfor en deltidsansettelse er lovlig

Det er en grunnleggende urettferdighet at kvinnedominerte yrker systematisk tjener mindre enn de mannsdominerte. SV vil derfor arbeide for at arbeid av lik verdi lønnes likt, og foreslå en forpliktende likelønnsplan for å nå målet om likelønn.

Det var kvinnene selv, blant annet gjennom fyrstikkarbeiderskenes streik i 1889, som bidro til at kravet om likelønn mellom kvinner og menn ble satt på dagsorden. Det skulle likevel gå 80 år før LO og N.A.F. inngikk rammeavtale om likelønn mellom kvinner og menn i 1961. I dag - 120 år etter fyrstikkarbeiderstreiken og nesten 50 år etter rammeavtalen – er lønnsforskjellen mellom kvinner og menn fortsatt så stor som 15 prosent i snitt.

Det var på bakgrunn av disse tallene at Regjeringen opprettet likelønnskommisjonen. Likelønnskommisjonen leverte i 2008 sin innstilling Kjønn og lønn. Kommisjonens anbefalinger ble fulgt opp i stortingsmeldinga Likestilling for likelønn. Likestillingsutvalget, som leverte sin innstilling Politikk for likestilling, i 2012 dokumenterer også vedvarende kjønnsforskjeller i lønn.

Kvinner utgjør om lag 70 prosent av de ansatte i offentlig sektor, og lønnsnivået her er generelt lavere enn i privat sektor. Det er også kvinnene i ”sliteryrkene” både offentlig og privat sektor som har de laveste lønningene generelt. Likelønn og heving av den tradisjonelle kvinnelønna vil være et viktig steg på veien til økt likestilling i samfunnet. Om noen år kommer vi til å få stor mangel på sykepleiere, lærere, førskolelærere og andre yrkesgrupper i offentlig sektor. Dette er en stor utfordring for velferden. Vi kan ikke klare å trekke flere flinke folk til disse yrkene om vi ikke er villige til å betale for innsatsen. Derfor må unge folk som skal velge yrke få vite at samfunnet setter pris på den jobben de gjør også i form av lønn. Hvordan skal vi klare å få folk til å velge å arbeide for å sikre menneskers velferd og trivsel når de ser at det ikke lønner seg. Situasjonen er en trussel for velferdssamfunnet – for fellesskapsløsningene, derfor er dette er en urettferdighet som må rettes opp.

Kvinner må i snitt jobbe fem og en halv time ekstra hver uke – 15 prosent mer – for å tjene det samme som menn gjør. Den viktigste forklaringen er at det fortsatt finnes typiske kvinne- og mannsdominerte yrker. Andelen ansatte med lav lønn er klart høyere for kvinner enn for menn. Det gjelder på alle utdanningsnivåer og i alle aldersgrupper. Disse lønnsforskjellene følger kvinnene resten av livet. Ni av ti minstepensjonister er i dag kvinner.

Deltid er først og fremst et kvinnefenomen, kvinner tar mesteparten av foreldrepermisjonen, samtidig som menn med barn gjerne jobber mer enn gjennomsnittet. Mange kvinner, spesielt i helsesektoren og varehandel en, arbeider ufrivillig deltid. 43 prosent av alle sysselsatte kvinner i Norge arbeider deltid. Tilsvarende tall for menn er 13 prosent. Mange ønsker selv å jobbe deltid. Samtidig finnes det en relativt stor gruppe deltidssysselsatte som ønsker å jobbe mer. Disse blir ofte betegnet som sysselsatte med ufrivillig deltid eller som undersysselsatte. Arbeidskraftundersøkelsen viser at det var 104.000 undersysselsatte i Norge i 2007. Disse utgjorde om lag 17 prosent av alle deltidssysselsatte. Nyere kartlegginger viser at fra 35-50 prosent av de deltidsansatte i helsesektoren ønsker høyere avtalt arbeidstid.

Retten til heltidsarbeid er den viktigste likestillingssaken i norsk arbeidsliv i dag. Deltid går ut over kvinners pensjonsrettigheter, svekker muligheten til å ta opp boliglån og til å kunne forsørge seg selv. Det gjør at mange må ta alle tilfeldige vakter for å ha ei lønn å leve av. De vil aldri vite hvor og når de skal jobbe, ikke hva de vil tjene eller hvem de skal jobbe sammen med. Dette er et stort problem for den ansatte og undergraver trygghet og kvalitet i velferden. Heltid fremmer kvalitet og er viktig for god og systematisk oppbygging av kompetanse hos ansatte. SV vil ha velferd med høy kvalitet og et arbeidsliv som fremmer kompetanseoppbygging, sikrer trygge arbeidsvilkår og lønn det er mulig å leve av. Vi krever derfor at retten til heltid lovfestes.

Spørsmålet om arbeidstiden for skift- og turnusarbeid, og likestilling av arbeidstiden for arbeidstakere som går i turnus med helkontinuerlig skiftarbeid, har vært diskutert i lang tid. Arbeidstiden i turnusarbeid, som er vanlig i kvinneyrker, er vesentlig lenger enn skiftarbeidstiden, som er vanlig i mannsyrker. Spørsmålet om likestilling av arbeidstiden for arbeidstakere som går i turnus med helkontinuerlig skiftarbeid ble blant annet tatt opp i Stortinget flere ganger. Det var i 1996 at Likestillingsombudet påpekte at denne forskjellsbehandlingen var i strid med likestillingsloven. Det førte til at SVs Karin Andersen og Ågot Valle la fram et forslag i Stortinget der de foreslo å likestille kvinners skift- og turnusordning. Siden er dette vært en sak som har blitt behandlet og utredet under flere regjeringer og av flere utvalg. Skift/turnusutvalget som ble ledet av Steinar Holden overleverte sin utredning 3. oktober 2008. Forslag fra utvalget har vært på bred høring.

Nå har regjeringa fulgt opp utvalgets forslag, og løsningen går ut på at tredelt turnusarbeid der arbeidstakeren må arbeide minst hver tredje søndag, nå får redusert arbeidstiden ved at hver time arbeidet på søn- og helgedag regnes lik 1 time og 10 minutter, og hver time arbeidet om natten, regnes lik 1 time og 15 minutter. På denne måten blir sammenlignbart turnusarbeid og helkontinuerlig skift likebehandlet

Fem argumenter for likelønn:

• Rettferdighetsargumentet: Store lønnforskjeller er urettferdig. Et samfunn er tjent med små forskjeller.
• Likestillingsargumentet: Kvinner tjener systematisk mindre (15 % mindre) enn menn dette er det største hindret for likestilling i Norge. Forskjeller i utdanningslengde og alder forklarer svært lite av lønnsgapet i dag.
• Velferdsargumentet: At kvinnedominerte yrker lønnes langt under gjennomsnittet skaper rekrutteringsproblemer for offentlig sektor og gjør det vanskelig for samfunnet å levere gode velferdstjenester til alle i framtiden.
• Verdsettingsargumentet: Vi må verdsette de viktige jobbene disse yrkesgruppene gjør må de få den lønna de fortjener. Hvem kan si at jobbene ingeniørene gjør er viktigere enn de jobbene sykepleierne gjør?
• Arbeidsgiverargumentet: Likelønn er god arbeidsgiverpolitikk. Det er viktig for å fremme likebehandling og forhindre diskriminering i kommunesektoren. Kommunene er lovpålagt å jobbe for likestillingen og vi gir dem rammevilkår til å klare det.