Regjeringen har hittil bevilget et betydelig antall milliarder – regninga vil trolig ende på rundt 25 - for å få rensingen på plass. Det gjør vi for at rensingen på Mongstad er viktig for å få ned klimautslippene her i seg selv, men også fordi utvikling av en renseteknologi som kan være interessant å ta i bruk også i andre deler av verden.

Saken dreier seg om rensing av klimagassen karbondioksid fra gasskraftverket på Mongstad og lagring av denne ned i havbunnen, såkalt CCS (Carbon Capture and Storage). Både rensing og lagring er isolert sett kjent teknologi. Det som er utfordringene, er:

• Hvordan bygge et renseanlegg på et eksisterende produksjonsanlegg, og dermed få til noe som kan brukes i hele resten av verden, og danne starten på utviklingen av de kanskje 5 000–10 000 renseanleggene som vi trenger?
• Hvordan få oppskalert rensing til den størrelsen som det store Mongstad-anlegget krever
• Mulige kreftfarer ved separasjonsteknikken (såkalte aminteknologi).

Rensingen av gasskraftverket på Mongstad er utsatt to ganger. Mens pengene til utvikling av teknologien har kommet jevnt og trutt på statsbudsjettet siden 2005 har selve beslutningen om å bygge et renseanlegg blitt utsatt, og dermed også rensingen.

• Det var opprinnelig planlagt investeringsbeslutning innen 2011 (det er Stortinget som fatter investeringsbeslutningen) og rensing innen 2012.
• Like før jul 2009 orienterer regjeringen Stortinget om en fersk rapport fra det statlige Gassnova. På bakgrunn av erfaringer og kunnskap fra det til da gjennomførte arbeidet innebar rapporten vurderinger og forutsetninger for en stegvis utbygging med tidspunkt for investeringsbeslutning i 2012 og rensing i 2014.
• Mai 2010 orienterer regjeringen i revidert budsjett om at nye vurderinger fra Gassnova (rapport mars 2010) betyr at investeringsbeslutningen utsettes til 2014, og fullskala rensing på plass fra 2018.

Til den siste informasjonen reagerte opposisjonen kraftig, og sto sammen om et mistillitsforslag mot olje- og energiminister Terje Riis-Johansen (Sp). Opposisjonen mente at statsråden ikke hadde informert tidlig nok om faren for utsettelse. De rødgrønne støttet statsråden sin, forslaget fikk ikke flertall og statsråden ble sittende.

Både Høyre og Frp har dårlig skjulte motiver i denne saken. Begge partiene har hele tiden vært mot rensing av Mongstad. I 2006 fremmet de forslag om at gasskraftverk i Norge ikke skulle ha strengere utslippskrav enn tilsvarende kraftverk i EU. Debatten i Stortinget dreide seg imidlertid ikke om hvem som er for eller mot rensing, men hvorvidt informasjonsplikten overfor Stortinget ble overholdt eller ikke.

Både Snorre Valen og Bård Vegar Solhjell fra SV argumenterte for at opposisjonen visste. ”I fjor mente opposisjonen at det forelå informasjon om at Mongstad kunne bli forsinket. Da var kritikken mot de rød-grønne at vi var for ambisiøse som holdt fast på vår tidsplan, slik Gassnova også gjorde. Det gjorde som kjent regjeringen helt til i vår. Opposisjonen framfører derfor to argumentasjoner med diametralt motsatt budskap” sa Snorre Valen.

”Korleis handterte Framstegspartiet og Høgre dette her i desember? Jo, i energi- og miljøkomiteens merknad til budsjettet for inneverande år skreiv dei at det «allerede nå er varslet utsettelser i forhold til målet om ett fullskala CO2-fangstanlegg på Mongstad innen 2014». Eg gjentek: «Det er allerede nå varslet utsettelser», skreiv representanten Jensens eige parti i ein merknad. Då er mitt spørsmål: Kva er det som dei var varsla om i fjor, som dei no meiner dei ikkje var varsla om i fjor, som gjev grunnlag for eit mistillitsforslag?”

I debatten argumenterte Jens Stoltenberg slik: ”Det som er problemet, er at våre fremste ingeniører, våre fremste eksperter i Gassnova, sier at hvis vi skulle fortsette med det tempoet vi hadde, ville vi få et dårlig prosjekt – et prosjekt som kanskje ikke lot seg gjennomføre, et prosjekt som ikke ville blitt et godt miljøprosjekt. Da sier vi at istedenfor å investere prestisje i en dato, investerer vi prestisje i at det blir et godt prosjekt. Det er mye bedre å ha et godt prosjekt litt senere som står der som et flott prosjekt for miljøet, enn et dårlig og dyrt prosjekt litt tidligere, som altså ikke er et godt miljøprosjekt. Da mener jeg det er viktig at når vi får ny informasjon, nye tunge faglige anbefalinger, så er det ikke penger det står på, ikke avtalene det står på, men det står simpelthen på at når ingeniørene og ekspertene sier at det er bedre å ta seg noe mer tid, lytter vi til dem for å få et godt prosjekt”.Etter at I mai 2010 sto det store slaget om Mongstad i Stortinget.”

Det store spørsmålet er: Har regjeringen tenkt å holde fast ved planene om å rense Mongstad også etter stortingsvalget 2013?

Svaret på dette spørsmålet er selvsagt avhengig av hva slags regjering vi har etter 2013. Hvis Høyre og Frp får bestemme vil de sannsynligvis skrinlegge renseplanene, selv om det ville bety at et betydelig milliardbeløp investert i rensing da vil være å regne som tapt. En ren Ap-regjering vil nok veie opp kostnadene ved å fortsette investeringene, mot kostnadene det er å miste investeringene som allerede er gjort. En regjering med SV vil bety større mulighet for at den tidsplanen som i dag foreligger faktisk holdes. Men det vil alltid være et forhandlingsspørsmål. Ap var som kjent opprinnelig mot all rensing av gasskraftverk.

Fra debatten i Stortinget: http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2009-2010/100618/2/#a10

CCS: http://en.wikipedia.org/wiki/Carbon_capture_and_storage