Den norske skolen fikk “PISA-sjokk” i 2000, da det viste seg at elevene presterte under gjennomsnittet i både lesing, regning og naturfag. Det markerte starten på en periode der den norske skolen ble framstilt som “dyr og dårlig”, men også en intensiv satsing på grunnleggende ferdigheter. Resultatene fortsatte imidlertid å synke utover 2000 tallet til tross for dette. 2006 var et bunnivå – men i 2009 viste norske elever klar framgang. Samtidig er norske elever i verdenstoppen når det gjelder demokratiforståelse.

Alle trenger å kunne lese, skrive og regne for å fungere godt i samfunnet. Disse ferdighetene er viktige i seg selv. I tillegg legger de grunnlaget for all annen læring, også i f.eks. praktiske og estetiske fag. Derfor er det avgjørende at den norske skolen gjør elevene i stand til å beherske grunnleggende ferdigheter, og derfor er det gledelig at norske elever gjør det bedre i PISA-undersøkelsen. Men PISA er ikke det avgjørende mål på kvaliteten i norsk skole, og kan ikke brukes alene som en tilstandsrapport over skolen.

Likevel er det interessant å se hvilke faktorer forskerne mener har bidratt til gode resultater i PISA. En heterogen og inkluderende skole, uten utstrakt bruk av nivådifferensiering er en av faktorene som trekkes fram. Den norske fellesskolen har derfor en fordel sammenliknet med den svenske, der de har konsentrert innsatsen om fritt skolevalg og privatisering.

Tidlig innsats, forsterket opplæring i grunnleggende ferdigheter og godt samarbeid med lærere og rektorer har hatt mye å si for framgangen.

Les mer hos regjeringen