SV foreslår å forby pelsdyroppdrett i Norge og bruke dagens utgifter til støtteordninger for å stimulere til omstilling for de som i dag driver i næringa. I dag går det i underkant av 40 millioner kroner til pelsdyrnæringa, først og fremst gjennom fôrstøtte og avløsertilskudd.

Det er ikke mulig å kombinere god dyrevelferd med oppdrett av pelsdyr. Bildene vi så høsten 2010 viser med all tydelighet hvilke skader pelsdyrene blir utsatt for i et oppdrettsmiljø. SV ønsker forbud mot nye anlegg og en styrt avvikling av dagens pelsdyrnæring.

Flere oppdrettere har investeringsplaner. Før eventuelle investeringer blir gjort, er det derfor viktig å gi tydelige politiske signaler på at denne næringa ikke har framtida foran seg. I en overgangsfase er det også viktig med omstillingsordninger for dem som allerede er i næringa.

Våren 2009 meldte avisene at kun én av 28 pelsdyrfarmer hadde blitt fullt ut godkjent av kontrollørene fra Mattilsynet. I tida etterpå fulgte flere bekymringsmeldinger og bilder av lidende dyr. Landbruksministeren ga bransjen gult kort, og en mulighet til å ordne opp. Likevel, ett år etter, fikk vi på nytt presentert bilder av dyr med åpne sår, manglende lemmer og avvikende atferd.

Sommer 2012 kom det nok en gang nye avsløringer. Denne gangen kunne Dyrebeskyttelsen og Nettverk for dyrs frihet dokumentere at tilstanden i norsk pelsdyrnæring er verre enn vi trodde, til tross for avsløringene og debattene høsten 2010. Rapporten viste en dramatisk økning i svært alvorlige regelbrudd på farmene i 2010 og 2011. Det ble avdekket manglende oppfølging av nye forskriftskrav. Dette slår bein under argumentet om at "næringen nå har ryddet opp.

For at oppdrett av pelsdyr skal være økonomisk forsvarlig, er det nødvendig å ha dyrene i bur. For at oppdrett skal være dyreetisk ansvarlig, trenger dyrene tilstrekkelig boltreplass. Rev trenger sand å grave i og mink trenger nærhet til vann. Pelsdyr lever i naturlig tilstand over store landområder. I land hvor strengere krav til boltreplass har blitt innført, har næringen blitt nødt til å legge ned bruk. Forsøk på å avle fram domestiserte pelsdyr, altså pelsdyr som tåler farmtilværelsen bedre, har ikke vist seg å være vellykket.

Hva mener SV?

Erfaringene hittil tyder på at det er vanskelig å ha en pelsdyrproduksjon som sikrer god dyrevelferd. SV vil derfor arbeide for et forbud mot nye anlegg i pelsdyrsnæring og en styrt avvikling av næringa. Det må settes en frist for avvikling av pelsdyrnæring. De som er i næringa i dag bør få støtte til omstilling bort fra pelsproduksjon til ny næringsvirksomhet.

I Landbruksmeldingen står følgende: ”Regjeringen vil foreta en egen gjennomgang av pelsdyrnæringen og vil komme tilbake til Stortinget om saken”. SV forventer en grundig gjennomgang av næringa, som tar innover seg hva som er gjort i andre land. Der er trenden at de avvikler næringa.

Hva mener andre organisasjoner?

Den norske veterinærforening har satt spørsmålstegn ved om det i det hele tatt er mulig å ivareta etiske hensyn med pelsdyr i bur. Men så lenge politikerne mener det skal være lov med pelsdyroppdrett, har veterinærforeningen ansvar for å jobbe for at dyrene har det best mulig innenfor de rammene som er lagt. Veterinærforeninga foreslår en tilsynsordning/helsetjenesteordning for pelsdyr, hvor en farm sjekkes opp av veterinær fire ganger i året.

Dyrevernalliansen og NOAH støtter et forbud mot pelsoppdrett.

Høyre sier at de har som ambisjon om at Norge ”skal ligge i fremste rekke når det gjelder dyrevelferd”, men er samtidig for pelsdyr. Høyre er også mot krav til at husdyrprodusenter i landbruket født etter 1980 skal ha dokumentert, formell kompetanse om husdyrhold (slik regjeringen har vedtatt).

Venstre har uttalt at de er for et forbud og Fremskrittspartiet vil fjerne den økonomiske støtten til pelsdyrnæringa. Arbeiderpartiet har vedtatt på landsmøtet sitt i 2011 å legge ned pelsdyrnæringa. Et forslag om nedleggelse av pels ble så vidt nedstemt på landsmøtet deres 2009.

Senterpartiet er det eneste partiet som er eksplisitt positiv til pelsdyrnæringa. Regjeringa kommer med en landbruksmelding høsten 2011, hvor viktige linjer for landbruket skal trekkes opp. Sp-nestlederen tar i den forbindelse til orde for å frede pelsdyrnæringa.

Hvor mye statsstøtte får pelsdyrnæringa?

I statsbudsjettet for 2011 er det foreslått 23,2 millioner kroner i fôrstøtte. Dette er samme nominelle beløp som for 2010.

I statsbudsjettet for neste år er denne støtten beskrevet i kap. 1150, Post 77.14 Tilskott til pelsdyrfôrlag. Støtten fordeler seg mellom støtte til frakt av pelsdyrfôr (17,8 mill. kr) og kostnadskompensasjon som følge av det norske grensevernet på korn og kornsubstitutt (5,4 mill. kr).

I tillegg kommer det avløsertilskudd. Dette er vanskelig å beregne, men Norsk institutt for landbruksforskning har beregnet at denne støtten i 2007 utgjorde 14,5 mill. kroner. Videre kanaliseres noe penger til næringen gjennom investeringsstøtte.

Den totale støtten til norsk pelsdyrnæring er i dag antakeligvis i underkant av 40 millioner kroner.

Fakta om næringa

Norsk pelsdyrnæring omfatter ca. 350 oppdrettere. Andre tilknytta næringer, som fôrprodusenter, kommer i tillegg. I 2009 ble det produsert 600.000 minkskinn og 200.000 reveskinn. Dette har en samlet verdi på omtrent 230. mill. kr. Norsk mink- og reveoppdrett har en historie på omkring 90-100 år.

I følge næringa sjøl, er 80 % av pelsdyrfôret biprodukter, noe de mener bidrar til resirkulering av organisk avfall.

I 2006 sto Finland, Kina og Norge for størsteparten av verdens revepelsproduksjon. Vår andel av mink var mindre, og Norge produserte 1,2 % av verdens minkpels.

Forbud og regler i andre land

Pelsdyroppdrett er forbudt i følgende land: Østerrike, Krotia (10 års utfasing startet i 2007) og Storbritannia. Det er strenge regler i Sveits, og enkelte land forbyr enkelte typer pelsoppdrett.

Storbritannia: Pelsdyroppdrett forbudt i hele Storbritannia i 2003. Det hører med til historien at det ikke var veldig mange farmer i landet før forbudet.

Østerrike: Seks av ni delstater har forbudt pelsdyroppdrett. Ingen oppdrettere i landet. De tre siste delstatene har så strenge regler at det i praksis er forbud.

Det har blitt innført strengere regler i land som:

• Sverige (Revefarmene er borte som følge av streng lovgivning.)
• Danmark (Rev har bl.a. fått større bur og muliheten til å grave. Har gjort oppdrett ulønnsomt.)
• Italia (Krav om rekreasjonsmuligheter, som svømmemuligheter, for dyrene. Fører antakeligvis til stenging av alle farmer.)
• Nederland (Oppdrett av rev forbudt. Minkforbud var under planlegging før den daværende regjeringa gikk av.)
• Sveits (Krav om at dyrene lever i ”dyreparklignenende” forhold. Har ført til stenging.)

Hva sier loven i dag?

Loven om dyrevelferd tillatter pelsdyroppdrett innenfor rammen av følgende punkter; ”Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger."

§3: Krav om at dyr skal ”beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger”. Dette innebærer dette at den ansvarlige for dyret aktivt skal beskytte det mot ”sykdommer, skader og påregnelige farer”. Men den problematiserer ikke at bur kan bidra til at dyr skader seg, gnager seg i hjel, spiser ungene sine osv.

§23: Dyreholder har en plikt til å sikre at ”dyr holdes i et miljø som gir god dyrevelferd ut fra artstypiske og individuelle behov”. Dyreholder skal påse at driftsformer, metoder, utstyr og tekniske løsninger som brukes til dyr, er egnet til å ivareta hensynet til dyrenes velferd. Man kan vanskelig si at for eksempel mink eller rev i bur lever i artstypiske miljøer.

Oppdrettsnæringas fempunktsplan

I etterkant av medieoppslagene høsten 2010 kom oppdrettsnæringen med tiltak for å sikre bedre dyrevelferd. Denne planen består av fem punkter:

1. Etablering av helsetjenesteordning for pelsdyr
2. Veterinærbesøk i alle farmer
3. Obligatorisk sertifiseringsordning
4. Streng selvjustis
5. Styrket ressursbruk innenfor dyrehelse og dyrevelferd

Følg link nederst i dokumentet for å lese hele planen.

Svar på spørsmål og motargumenter

"Hvis dere ønsker å forby pelsdyroppdrett i Norge, må dere også innføre importforbud mot pels."

- SV er åpne for importforbud, men vi må først feie for egen dør. Å gjøre dette i motsatt rekkefølge ville ikke vært fornuftig.

"Hvis pelsdyrnæringa legges ned vil produksjonen bare flyttes til utlandet."

- Dette er et universelt motargument mot alle lovreguleringer. Videre er det sånn at Norge bidrar til etterspørselen etter pels ved at eksportørene driver med aktiv markedsføring i utlandet. Det er flere land som har innført forbud eller så strenge reguleringer at pelsdyroppdrett ikke lønner seg. Norge bør følge etter.

"Nå har pelsdyrnæringa selv foreslått en fempunktsplan. Bør vi ikke vente å se om denne fungerer?"

- Det er positivt at Norges Pelsdyralslag har utarbeidet denne planen, men all erfaring viser at pelsdyroppdrett ikke er forenlig med god dyrevelferd. Vi har blitt lovet bedring ved flere anledninger, men det dukker likevel opp bilder av dyr som lider med jevne mellomrom.

"Pelsdyrnæringa er en viktig distriktsnæring."

- Næringa er ikke et være eller ikke være for norske distrikter. Det er kun om lag 350 farmer i Norge og mange av de involverte har dette som bi-inntekt. Til sammenligning sysselsetter jord- og skogbruksnæringen over 50 000 personer. Vi klarer å skape nye inntekter i distriktene om vi avvikler pelsdyrnæringa.