Politiet etter 22. juli

I rapporten fra 22. juli-kommisjonen får politiet hard kritikk. Kommisjonen slår fast at det først og fremst er behov for endring i ledelse, samhandling, kultur og holdninger snarere enn økte ressurser, ny lovgivning, organisering eller store verdivalg. Dette gjelder i aller høyeste grad for politiet. SV vil jobbe for en god og effektiv oppfølging av tiltakene som foreslås av 22. juli-kommisjonen. Det er svært viktig at vi har et politi som er i stand til å ivareta borgernes sikkerhet. SV mener dessuten også at sikkerhet er og skal være et offentlig ansvar og en offentlig oppgave. Vi ønsker ikke et samfunn der sentrale politioppgaver blir satt ut til private sikkerhetsselskaper.

Hva har regjeringa gjort for å styrke politiet?

I statsbudsjettet for 2013 er 297 millioner i økte midler, ut over pris- og lønnsstigning. Pengene skal blant annet gå til et endringsprogram i politiledelsen, oppgradering av politihelikopter, styrking av PST og viktig oppbygging av IKT-kompetanse og nytt straffesakssystem. Mye av de økte midlene går altså til tiltak foreslått av 22. juli-kommisjonen. Regjeringa har tidligere finansiert en kraftig økning i antallet studenter ved Politihøgskolen, og vil nå finansiere en netto økning i 350 stillinger.

Regjeringa har også i tidligere budsjetter bidratt til en styrking av politiet. Politiet har fått omtrent 1,2 milliarder kroner mer (i perioden 2006-2011) enn hva de fikk før den rødgrønne regjeringa. Regjeringen har sørget for mer enn 2000 nye stillinger i politiet sammenliknet med høsten 2005. Mangelen på politifolk henger sammen med at Bondevik-regjeringen kuttet kraftig i antallet studieplasser ved politihøgskolen. I perioden 2006-2011 blir det tatt opp 1608 flere studenter ved Politihøgskolen enn i perioden 2000-2005.

Det er viktig at det å utøve tvang på vegne av statlige myndigheter skal være et offentlig ansvar og oppgave. Derfor har regjeringen avviklet forsøk med privat fangetransport, strammet opp lovverket rundt private vaktselskaper og gitt tydelige signaler om at maktutøvelse er og skal være et politiansvar.

Hva vil SV jobber for?

SV mener et nært og synlig politi er viktig for å sikre tryggheten til hele befolkningen. Du skal kunne stole på at politiet er der når du trenger dem. Politiet har også en helt avgjørende funksjon når det gjelder å forebygge kriminalitet.

SV går inn for at vi må holde opptaket til Politihøgskolen på et stabilt høyt nivå, slik at vi utdanner nok politifolk. Arbeidet med å rekruttere søkere med minoritetsbakgrunn må forsterkes gjennom aktive rekrutteringstiltak rettet mot ungdom med minoritetsbakgrunn.

SV vil også følge opp bemanningsrapporten ”Politiet mot 2020 – bemannings- og kompetansekrav i politiet” som viser til at politiet trenger om lag 1000 nye sivile stillinger. Med den satsingen den rødgrønne-regjeringen har på politiet, med høyere opptak ved Politihøgskolen og større budsjetter til politiet, ligger vi foran skjemaet i bemanningsrapporten.

SV vil sørge for at politiet har tid til å drive med aktivt politiarbeid. Man kan frigjøre mer tid til dette ved at ved at andre i sivilt ansatte i politiet tar seg av utlendingssaker, fangetransporter, vakthold ved varetektsfengsling og vakthold i rettssalene. I tillegg er det viktig å få flere politiutdannede til å stå lenger i tjeneste gjennom seniorpolitiske tiltak som fleksibel arbeidstid, hjemmekontor, hospiteringsordninger, fritak for turnustjenester, mer fritid og kompetanseutvikling og lønn.

SV ønsker et politi som arbeider aktivt med kriminalitetsforebyggende arbeid. Dette betyr at politiet er til stede på steder hvor barn og unge oppholder seg, samarbeider med andre etater som skole, barnevern, helse- og sosialetat og et tett lokalt samarbeid mellom kommunen og politiet i de lokale politirådene. For å bedre forebyggingsarbeidet har regjeringen lansert den kriminalitetsforebyggende handlingsplanen "Gode krefter". Et nært og sterkt politi krever at politiet forebygger bedre og i samarbeid med andre aktører.

Det har vært tidvis høy temperatur mellom politiforbundets Arne Johannessen og regjeringen ved justisminister Knut Storberget. Opposisjonen har kastet seg på. Noe av kritikken, og svar på denne, her:

”Regjeringen har gitt politiet for lite ressurser”

Bevilgningene til politiet har økt betydelig. Politiet har blitt tilført flere oppgaver, men også fått frigjort ressurser ved at soningskøen har blitt kraftig redusert, noe som gir en økning i tilgjengelig varetektskapasitet, og færre transportoppdrag som innebærer at flere politifolk frigjøres til operativt arbeid. Tidligere justisminister Odd Einar Dørum beskriver forskjellen mellom ord og handling i Høyre godt i sin bok ”Ombudsmann på jobb: ”Høyre – med finansministerposten, flertallet i regjeringen og en tidligere leder av justiskomiteen rundt bordet valgte kreative inntjeningsforslag heller enn å gi friske penger til å styrke lov og orden”.

Det er ikke riktig at politidistriktene er bedt om å redusere bemanningen. Distriktene får tildelt en rammebevilgning som skal dekke kostnader ved driften av politidistriktet (lønn, husleie, kjøretøy m.m.). Politidistriktene må hvert år tilpasse bemanningen i forhold til tildelt budsjett. Dette innebærer at politidistrikt som et år få økte utgifter til for eksempel husleie må finne dekning for en slik økning ved å redusere utgiftene på andre måter. Det er opp til den enkelte politimester å bestemme hvordan pengene skal brukes og hva som skal prioriteres fra år til år.

”Politiet har ubesatte stillinger på grunn av for lav lønn”

Denne kritikken kom opp som en del av en kampanje som Politiforbundet satte i gang vinteren 2008/2009, altså utenfor lønnsforhandlingene. Lederen for Politiets Fellesforbund uttalte etter lønnsoppgjøret med staten den gang at han var tilfreds med årets lønnsoppgjør, og at ”staten har vist vilje til å møte oss på de viktigste prioriteringene våre”. Det bør derfor være lov å påpeke at om politiet mente at oppgjørene var så dårlige som de nå mener burde de ikke ha undertegnet avtalen.

FrPs politikk skaper utrygghet

For å skape trygghet i befolkningen må det føres en helhetlig politikk for kriminalitetsbekjempelse. Det er et tankekors at det samme partiet som roper høyest om bemanningskrise i politiet, fører en politikk som gjør at behovet for politiet øker. I sitt alternative statsbudsjett for 2011 foreslår de å kutte 645 mill i Skatteetaten, over 70 mill i toll- og avgiftsetaten og finanstilsynet med 15 mill. Slike kutt ville satt kampen mot økonomisk kriminalitet og narkotikasmugling langt tilbake. Vi har doblet kontrollen ved Svinesund som har ført til rekordøkning i narkotikabeslag. Uten midler ville ikke Skatteetaten kunnet avdekke drosjejukssaken i Oslo. Frp kutter også 690 mill i alkoholavgiften. Høyere alkoholkonsum fører til mer kriminalitet. Finland har for eksempel hatt en økning i voldsstatistikken i årene med redusert alkoholavgift.