Norge skal ha en sterk offentlig fellesskole for alle. SV satte en stopper for det omfattende privatiseringseksperimentet som var i gang da vi tok over Kunnskapsdepartementet etter Høyre i 2005. Foreldre skal føle seg trygge på at den offentlige skolen gir det beste tilbudet for deres barn. Det er også viktig for elevene å gå på skole i sitt nærmiljø sammen med elever med ulik sosial bakgrunn.

Den siste PISA-undersøkelsen fra 2009 viste at vi har klart å snu den negative trenden det siste tiåret. Den viktigste lærdommen fra PISA er likevel at den viser at et skolesystem med små forskjeller og lite segregering gir positive resultater. Sverige har de siste årene gjennomført en storstilt privatisering av skolen. Samtidig har de gjort det dårligere i hver eneste PISA-runde siden oppstarten i 2000.

Det koster penger for elevene å gå på privatskole, og det betyr at det er størrelsen på lommeboka som avgjør hva slags skole du skal gå på. Dette betyr fare for at vi lager en skole som forsterker sosiale forskjeller, fremfor å redusere dem.

Høyresidas privatisering

Høyresida prøvde å forkle privatskoler som noe positivt og frigjørende ved å kalle dem friskoler i forrige periode. Faktum er at Høyre inviterte hundrevis av privatskoler inn i varmen og lokket skoleeierne med gode økonomiske vilkår gjennom statsstøtte, samtidig som de offentlige skolene møtte kutt og nedskjæringer. I tillegg sto privatskolene fritt til å ta skolepenger av elevene for resten av kostnadene ved å drive skolen. De kunne også hente inntekter fra sponsing eller private gaver.

Dette førte til en ukontrollert vekst i privatskoler og en sentralisering av utdanningen. I Drammen ble det for eksempel søkt om plasser tilsvarende halvparten av elevtallet i kommunen. Færre elever i den offentlige skolen ville betydd store kutt og nedleggelser i den offentlige skolen i Buskerud.

SV stoppet privatiseringen

Etter at SV kom i regjering i 2005 fikk 40 godkjente privatskoler beskjed om at de likevel ikke kunne starte opp. Om lag 100 skoler ble stoppa i godkjenningsfasen. Dette hindra etablering av rundt 22 000 elevplasser i privatskoler.

SV fikk vedtatt ny privatskolelov våren 2007. Den sier at om man skal kunne få støtte som privatskole må man være et tydelig, anerkjent pedagogisk eller religiøst alternativ til den offentlige skolen, dvs. Steiner-skole, Montesorri-skoler, internasjonale skoler, religiøse skoler, såkalte ”toppidrettsgymnas”, norsk grunnskoleopplæring i utlandet og særskilte skoler for funksjonshemmede.

Den nye privatskoleloven er med andre ord en skjønnslov, i motsetning til høyres friskolelov som var en rettighetslov, Høyres friskolelov innebar at hvem som helst kunne starte vanlige grunnskoler, om man oppfylte visse kvalitetskrav. Den nye privatskoleloven sier at det ikke lenger skal være en rett til godkjenning etter loven, men skoler kan godkjennes etter en samlet vurdering. I vurderingen skal det bl.a. være relevant å legge vekt på hensynet til den offentlige skolestrukturen, og som i dag skal det innhentes uttalelse fra vertskommunen og vertsfylket. Privatskoler får fortsatt tilskudd tilsvarende 85 prosent av det offentlige skoler får.

PISA og betydningen av små forskjeller

En av konklusjonene etter PISA-undersøkelsen i 2009 er at ”det er et markant trekk at elevenes sosiale bakgrunn er sterkest relatert til prestasjoner i land med stor forskjeller mellom skoler.” (Olsen og Turmo i boka ”På rett spor – Norske elevers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag i PISA 2009”)

Der de nordiske landene har ganske likt nivå på skolene, og elever med ulik bakgrunn, er det andre land som har relativt store forskjeller mellom skolene. Dette gjelder for eksempel Tyskland, Nederland, Belgia og Tsjekkia. Forskerne konkluderer med at det er en mye sterkere sammenheng mellom sosial bakgrunn og skoleprestasjoner i land med store forskjeller mellom skolene. Eller sagt på en annen måte: Den norske fellesskolen fungerer sosialt utjevnende.

Andre konklusjoner om sosial utjevning fra PISA-undersøkelsen:

• Forskjellen mellom elever med majoritets- og minoritetsbakgrunn er stor i Norge, men mindre enn i sammenlignbare land.
• Det er mindre grad av sosial segregering i den norske skolen.
• Sammenhengen mellom leseprestasjoner og såkalt sosioøkonomisk bakgrunn er svakere i Norge enn i de fleste sammenlignbare land.

I Sverige har høyreregjeringen valgt enn annen vei enn fellesskolen. Skolen har de siste årene gått gjennom en massiv privatisering. Samtidig daler PISA-resultatene deres for hvert år. I forbindelse med framleggingen av PISA i desember 2010 uttalte Kristin Halvorsen at ”årets resultater viser at målrettet innsats for å styrke fellesskolen har nyttet. Det er interessant å se at den borgelige regjeringen i Sverige, som har brukt så mye energi på privatisering av skolen, opprettet eliteklasser og innført karakterer fra 6. trinn, ikke har like gode resultater som oss.”

Svar på spørsmål og kritikk

Noen sier at SVs motstand mot privatskoler betyr at vi er mot kvalitet. Det er ikke riktig. Problemet med Høyres privatskoler var jo nettopp at de tok penger fra den offentlige fellesskolen, og dermed ”stjal” kvalitet derfra. Den totale kvaliteten i norsk utdanningstilbud vil ikke øke med privatisering av skolene. SV ønsker heller å bruke disse pengene på å utvikle en god fellesskole for alle. Et tilstøtende argument mot privatskoler er derfor at privatskolene er svært kostbare, også for det offentlige.

Høyre har ment at løsningen med høy statlig finansiering av privatskoler er mye bedre enn alternativet; nemlig private ”eliteskoler”, med full privat egenbetaling (fremfor 15 prosent som i dag). Det er et skinnargument, fordi det er det jo ingen i Norge som har tatt til orde for, heller ikke Høyre.

Skandalen med John Bauer-skolen har gjort det ubekvemt for Høyre å forsvare privatskolene. John Bauer er Skandinavias største privatskolekjede og etablerte seg i Norge med to skoler. Det ble tidlig klart at skolene startet opp for å tjene penger og ikke for å skape en god skole. Skolekjeden planla å, på ulovlig vis, snike til seg statsstøtte som skulle utbetales til eierne. En av de største eierne av skolene leide blant annet inn seg selv inn som daglig leder til skolen i Bergen for over 2,2 millioner kroner i året for å unngå forbudet mot utbytte på privatskoler. Slukørede elever fikk et elendig undervisningstilbud og omsider gikk skolen om kull. Heldigvis sto den offentlige skolen klar til å ta seg av de uheldige elevene.