Vi tar avstand fra at menneskers kropp skal kunne kjøpes, og mener ansvaret må legges på dem som kjøper.

SV mener at et lovforbud vil bidra til å få ned etterspørselen etter prostitusjon, og dermed omfanget av handelen. I tillegg vil Norge blir et mindre attraktivt mål for menneskehandel og trafficking av utenlandske prostituerte, og det vil også gi en signaleffekt til andre land om at dette er noe vi ikke tolererer.

ProSenteret anslo før lovforbudet trådte i kraft i 1. januar 2009 at det fantes mellom 2500 og 3000 prostituerte i Norge i løpet av et år. Gateprostitusjonen utgjorde omtrent 1/3 av prostitusjonsmarkedet i Norge. Fafo anslo i 2008 at det var minst 3000 personer i prostitusjon i Norge (ca 1200 i utemarkedet og mellom 1700-1900 i utemarkedet). Ifølge FN blir mellom 1 og 4 millioner kvinner og barn hvert år ofre for menneskehandel (trafficking), mange for å ende opp som prostituerte i vestlige land.

Kriminalisering er et nødvendig virkemiddel, men ingen løsning aleine. Prostituerte er en uensarta gruppe og må følges opp med et bredt spekter av tiltak slik at kvinner gis muligheten til å komme seg ut av prostitusjon, herunder at Nav settes i stand til å tilby de prostituerte arbeidstrening, utdanning og arbeid. Forbudet mot kjøp av seksuelle tjenester er også ment å forebygge og avdekke menneskehandel ved å dempe etterspørselen etter en tjeneste der mange utøvere kan være ofre for menneskehandel.

Hva har vi gjort?

Sammen med de andre regjeringspartiene foreslo SV kriminalisering av sexkjøp, og et lovforbud trådte i kraft 1. januar 2009. Vi har utvidet muligheten for ofre for menneskehandel til å bli boende i Norge, og gitt prostituerte tilbud om bistandadvokat. Regjeringen har også fått Forskningsstiftelsen Fafo til å kartlegge prostitusjonsmiljøet for å se hvilke tiltak som virker, og for å øke kunnskapen om hvordan markedet er organisert. Det er også svært viktig å støtte prosjekter som hjelpeapparatet de prostituerte og tidligere prostituerte selv har tatt initiativ til å starte opp, da det er de som kjenner behovene best.

I statsbudsjettet for 2009 opprettet Regjeringen en prosjektpott på ti millioner kroner som enkeltpersoner, organisasjoner og etater kunne søke på for ulike tiltak for prostituerte eller tidligere prostituerte. Ordningen er videreført hvert år siden. Det er gitt midler til prosjekter i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Prosjektene skal bistå norske og utenlandske kvinner, gutter, menn og transpersoner som selger seksuelle tjenester. Prosjektene dekker yrkesopplæring og arbeidstreningstiltak, psykiatrisk oppfølging, opplæring, rettshjelp og boligtilbud. I tillegg er det nedsatt en arbeidsgruppe hvor representanter for statlige og kommunale myndigheter samt Pro Sentret og andre aktuelle representanter for hjelpetiltak og fagmiljøer deltar. Gruppa ledes av Justisdepartementet, og skal ha som mål å følge markedsutviklingen nøye og drøfte nødvendige tiltak. Det er viktig å motvirke eventuelle utilsiktede virkninger av forbudet. Hvilke virkninger forbudet har hatt skal evalueres. I tillegg ble 3 mill kroner i politiet øremerket til oppfølging av lovforbudet.

Regjeringen har kommet med en ny handlingsplan mot menneskehandel, "Sammen mot menneskehandel 2011-2014". Et av punktene i handlingsplanen er at forbudet mot kjøp av seksuelle tjenester skal bli evaluert for å se hvordan forbudet virker, og for å vurdere hvordan de tiltakene som er satt igang for å hjelpe kvinner og menn ut av prostitusjon fungerer, samt se på hvilke andre tiltak som bør settes igang.

Framover

Politi– og påtalemyndigheten må aktivt håndheve lovverket som forbyr kjøp av seksuelle tjenester samt hallik– og bordellvirksomhet. SV vil fremme hjelpetiltak som gir kvinner muligheten til å komme seg ut av prostitusjon, og blant annet etablere et støttesenter for prostituerte og eks-prostituerte. Det må også etableres gode hjelpetiltak innen kriminalomsorgen og på asylmottak for kvinner i prostitusjon. SV vil også styrke det holdningsskapende arbeidet mot kjøp av sex, med fokus på skadevirkninger av prostitusjon. SV mener det internasjonale arbeidet mot trafficking må styrkes. Det må legges økt press på land som tillater menneskehandel. Muligheten for asyl for traffickingofre må forenkles og traffickingofrenes sikkerhet og rettssikkerhet må ivaretas.

Motargumenter og våre svar:

Noen hevder at et lovforbud bare vil gjøre at prostitusjonen vil fortsette som før, bare mer i det skjulte, og at det dermed øker sjansen for voldsepisoder. Men allerede før lovforbudet trådte i kraft anslo Pro-senteret at om lag 2/3 av markedet foregikk innendørs og dermed skjult. Det har også vært et stort problem med voldsepisoder knyttet til prostitusjon. En undersøkelse fra Natthjemmet i Oslo på 1990-tallet viser at 90 prosent av kvinnene hadde opplevd vold fra kundene en eller flere ganger. Kvinner i prostitusjon i land som har legalisert prostitusjon ble ikke mindre utsatt for vold. Ved kriminalisering av kjøperne gir vi et tydelig signal om at prostitusjonen og volden skal stoppe.

Et annet motargument mot forbud mot sexkjøp er at loven kan bli en sovepute, og at andre viktige tiltak mot prostitusjon kan bli glemt. Men SV har vært klare på lovforbudet bare er ett av flere viktige tiltak for å redusere omfanget av sexkjøp og menneskehandel, og at man må ha gode hjelpetiltak for å hjelpe kvinner ut av prostitusjon.