SV vil:

• Skape en skole basert på kunnskap og kvalitet, der elevene trives og lærer
• Ha en fellesskole som utjevner forskjeller
• Øke antall lærere i skolen og gi lærere tid til å være lærere
• Skape en mer praktisk ungdomsskole
• Heve yrkesfagene og gjøre dem mer relevante og praktisk retta
• Fortsette det gode arbeidet mot frafall i skolen

Norsk skole i dag:

På begynnelsen av 2000-tallet fikk norsk skole sjokk - PISA-sjokk. Resultatene var for dårlige. Høyresida svarte med å innføre strenge prøveregimer og reformere skolen, mot lærere og elevers vilje. Det blei arrangert elevstreiker mot Kunnskapsminister Kristin Clemet og mange elever boikottet de nasjonale prøvene. Siden høsten 2005 har SV styrt norsk skole. Noe av det første vi gjorde var å invitere til samarbeid og dialog i stedet for krig i skolesektoren. De nasjonale prøvene gikk fra å være rene rangeringsprøver til å bli et nyttig pedagogisk verktøy for skolene. Og resultatene er slående;norske elever viser klar forbedring i de internasjonale kartleggingsprøvene PISA, TIMMS og PIRLS, og det er de svakeste elevene som har størst framgang med SV bak roret.

Samtidig er det mye som gjenstår. For mange elever fullfører ikke utdanningen. Elevenes sosiale bakgrunn har for mye å si for hvordan elevene lærer på skolen. Kunnskapene i viktige fag som norsk og matematikk er på vei opp, men fortsatt går for mange elever ut av skolen uten å kunne lese, skrive og regne godt nok. Også blant de flinkeste elevene bør flere få hjelp til å nå sitt potensiale.

Dette har vi fått til!

SVs skolepolitikk er det grunn til å være stolt av. Siden 2005 har vi stoppa høyresidens forsøk på å privatisere skolen og laget en friskolelov som beskytter den gode fellesskolen.

SV har innført gratis læremidler også på videregående skole og vi har økt antall lærere. Blant annet har vi kommet med 600 nye stillinger til skoler som sliter! Norske elever leser, skriver og regner bedre nå enn da SV startet i regjering, og de trives bedre på skolen. Med SV i Kunnskapsdepartementet har skolen fått mer ressurser og de svakeste elevene bedre oppfølging. I dag scorer vi bedre på internasjonale undersøkelser, slik som PISA, nettopp fordi elevene får bedre oppfølging og bedre kvalitet i skolen. I tillegg har SV fått til gratis frukt i ungdomsskolen, et viktig skritt i retning av å innføre skolemat.

SV skal:

Sammen skal vi gjøre skolen bedre for alle elever. Derfor trenger vi flere lærere som kan følge opp den enkelte elev. Vi skal avbyråkratiserer skolen slik at lærere får tid til å være nettopp lærere, og elever får den oppfølgingen de trenger. Flere og bedre lærere betyr mer kvalitet og bedre tilpassa opplæring.

Skolen er det beste stedet for å utjevne forskjeller. Vi i SV vil forsvare felleskolen. Alle elever har godt av møte andre med ulik klassebakgrunn eller etnisitet. Sterke elever lærer bedre sammen med sine jevnaldrende, svake elever lærer mer i felleskap med andre. Likevel har dagens skole en del utfordringer. Derfor vil vi gjøre ungdomsskolen mer praktisk retta, og vi vil endre yrkesfagene slik at de blir mer relevante for arbeidslivet og ikke så bundet til skolebenken. SV vil også åpne for å gjøre det lettere å fortsette i relevant høyere utdanning etter fullført fagbrev.

Vi vil også:

• At ordningen med gratis leksehjelp utvides til å gjelde hele grunnskolen. Leksehjelpen skal gis av lærere eller annet kompetent personale.
• Styrke læringen gjennom mer fysisk aktivitet i skolen. Trappe opp til en halvtime fysisk aktivitet ledet av lærer daglig fra 1. til 10. trinn
• Ha bedre ernæring for bedre læring: Utvide ordningen med frukt- og grønt til å omfatte hele grunnskolen. På sikt er det et mål for SV å innføre et gratis skolemåltid
• Å gjøre skolefritidsordningen til et pedagogisk tilbud. Kvaliteten i SFO skal sikres ved å innføre en rammeplan som setter krav til innhold og kvalitet, samt ved å stille krav om at SFO-leder skal ha pedagogisk utdanning.
• Å få flere yrkesgrupper inn i skolen for å jobbe for bedre læringsmiljø for ungene og bedre arbeidsforhold for lærerne. Eksempler på slike grupper er helsesøstre, barnevernspedagoger og miljøarbeidere

Nivådeling i skolen:

SV kjemper for en god og inkluderende felleskole. Derfor er vi imot varig nivådeling i skolen. I dag sier Opplæringslova at det ikke er lov med varig organisatorsk nivådeling i skolen. Det betyr at det ikke er lov til å dele inn elever i grupper etter hvor gode de er i for eksempel engelsk. Høyre vil ha mer nivådeling og mer testing og rangering.Det viser de i oslo- og bergenskolen. Vi vil ha mer ressurser inn i skolen og flere lærere slik at vi kan sikre en god, tilpassa opplæring for alle. Elever som blir delt inn i grupper ut fra faglige prestasjoner veit godt hvem som er gode og hvem som er mindre gode. Varig nivådeling kan skape grunnlag for mobbing i skolen, og for å stigmatisere grupper av elever som bør være en del av skolefelleskapet. Høyrepolitikere vil også kunnskapsteste elever før de begynner på skolen så de lettere kan deles inn etter nivå. Det sier SV nei til! Vi har et kunnskapssyn som legger til grunn at alle elever skal få en god utdannelse i samme klasserom. Derfor staser vi på flere ressurser til skolen, flere yrkesgrupper inn i skolen, etter- og videreutdanning for lærere og ikke minst flere lærere og en norm for lærertetthet.

Yrkesfag og lærlinger:

Slagordet vårt er ulike mennesker, like muligheter. Det gjelder også på skolen. Alt for lenge har yrkesfagene blitt stemoderlig behandla, men nå har SV slått et slag for yrkesfag. Yrkesfag er også høyere utdanning, og vi kommer til å trenge langt flere mennesker med praktisk kunnskap i tida framover. Likevel har vi mange utfordringer innenfor yrkesfagene. Langt flere faller fra her enn ellers. Det kan være fordi mange ikke får lærligplass, men også fordi den skoledagen som venter ikke er så praktisk som mange elever hadde håpa. Gjennom satsinga Ny Giv har SV jobba mot frafall i skolen. Vi har også innført et arbeidslivsfag i ungdomsskolen slik at flere elever kan få en smakebit av hva som venter dem, og dermed velge riktig utdanning. Faget er også et alternativ til fremmedspråk. Vi har også gjeninnført valgfagene i ungdomsskolen slik at skoledagen også der kan bli mer praktisk retta og spennende for elevene.

Videre vil SV lovfeste retten til lærligeplass slik at alle elever får fullført utdanninga si og vi allerede innført rett til påbygg etter fullført fagbrev. SV vil også innføre flere muligheter for å gå y-veien til videre utdanning, også innen helse- og sosialfagene. Y-veien er muligheten for inntak på høyskole med relevant fagbrev, og er i dag utbredt innen ingeniør-fagene (slik som elektro). Vi vil åpne for nye veier til høyere utdanning for flere.

Vil du leser mer om hva Kristin Halvorsen har gjort for yrkesfagene? Se her.