Ordninga bør videreutvikles til en skolemat-ordning, fordi sunn mat og fysisk aktivitet styrker konsentrasjonsevnen og fremmer læring. Norske barn og ungdommer spiser mindre frukt og grønnsaker, sammenliknet med barn og unge i mange andre europeiske land og de drikker mer sukret brus. Undersøkelser viser at det er elever på ungdomstrinnet som har det dårligste kostholdet.

Derfor starter vi med ungdomsskolen. Det er derfor innført gratis frukt og grønt for alle elever på skoler med ungdomstrinn, fra høsten 2007. Det betyr at alle rene ungdomsskoler (8.–10. trinn) og alle skoler med alle trinn (1.–10. trinn) er med i ordningen. Til sammen har 285 000 elever fått gratis frukt og grønt i den nye ordningen.

Hvorfor skolemat?

Fordelene med skolemat er:

• Roligere og bedre læringsmiljø når elevene har fått frokost enten hjemme eller på skolen og et skikkelig lunsjmåltid på skolen
• Gratis frukt eller grønt på skolen virker sosialt utjevnende
• Erfaring viser at utdeling av gratis frukt og grønnsaker fører til en reduksjon av brus- og godterikonsum
• Sunne matvaner som man lærer på skolen tar man med seg videre inn i voksenlivet.

SV har blitt kritisert for å ha lovet varmt skolemåltid, og at vi ikke innfrir. Det er riktig at vi har lovet skolemåltid, men vi har ikke lovet varmt skolemåltid. Påstandene om varmt skolemåltid er imidlertid ikke helt uten bunn; de skyldtes at vi serverte varm kylling og laks under den sentrale valgkampåpningen i 2005. I regjeringsforhandlingene med de tre andre partiene ble vår sak fra valgkampen om skolemåltid til en gratis ordning med frukt og grønt.

Læring og ernæring henger sammen

En annen kritikk, spesielt fra Høyre, har vært at skolen må prioritere kunnskap og undervisning fremfor skolemat. Vårt svar på dette er at læring og ernæring henger sammen. For oss er skolemat ett av mange virkemidler for å heve kvaliteten i skolen. Barn og ungdom som hopper over måltider, viser seg å ha et kosthold med mer fett og sukker og mindre av enkelte næringsstoffer enn det som er ønskelig. Frokost og lunsj er måltidene som oftest droppes, det forekommer oftere blant tenåringer enn blant yngre barn, og oftere blant jenter enn blant gutter. Det er betenkelig at Høyre har brukt så mye energi på å bekjempe et kvalitetshevende tiltak i skolen.