Innsatte i norske fengsler har mer til felles enn at de er innsatte. I 2004 kom Fafo-rapporten ”Levekår blant innsatte”. Rapporten viser at innsatte ofte har lav utdanning og svak tilknytting til arbeidsmarkedet. Mange sliter med dårlig helse, fire av ti befinner seg under fattigdomsgrensen og seks av ti er rusmisbrukere. En tredjedel av alle innsatte er bostedsløse: Reisen mot fengselscella starter med andre ord oftest lenge før lovbruddet.Derfor er det viktig med både riktig type straffereaksjoner, og tett oppfølging under og etter soningen, dersom lovbrytere skal komme seg i arbeid eller utdanning etterpå.

Statistikken fra Fafo viser at en av to innsatte blir fengslet igjen i løpet av en femårsperiode. Innsatte i norske fengsler er en svært utsatt gruppe. Seksti prosent har to eller flere levekårsproblemer, 70 prosent var arbeidsledige da de ble fengslet, og 35 prosent bostedsløse. 40 prosent av de innsatte har bare grunnskoleutdanning, og nesten ingen har høyere utdanning. Over 60 prosent av de innsatte sliter med alvorlige rus- og narkotikaproblemer. For å hindre tilbakefall etter at folk har sonet en straff, er det derfor avgjørende med tett oppfølging.

SV vil jobbe for at de innsatte under soning og ved løslatelse får en helhetlig oppfølging. Vi gjøre tilbakeføringsgarantien forpliktende, slik at den sikrer behandling for rusavhengige, mulighet for utdanning, økonomisk rådgivning, bistand med gjeldsproblemer og bosetting og arbeid etter løslatelse. Over halvparten av fengselsdommene i Norge er på mindre enn 60 dager. Særlig for unge lovbrytere og førstegangskriminelle øker risikoen for å bli rekruttert inn i tyngre kriminelle miljøer ved fengselsstraff. SV er derfor opptatt av å finne alternativer til fengselsstraff, som samfunnstraff, økt bruk av konfliktråd, promilleprogram for å forhindre gjentakelse av kjøring i ruset tilstand, straffegjennomføring utenfor fengsel, herunder hjemmesoning med elektronisk kontroll, økt bruk av soning i rehabiliteringsinstitusjon og alternative straffereaksjoner for unge lovbrytere.

Den kriminelle lavalder i Norge er 15 år. SV og regjeringens utgangspunkt er at ingen barn bør settes i fengsel. Derfor arbeider vi for å etablere alternative straffereaksjoner for unge lovbrytere, og våren 2011 kommer regjeringen med en stortingsmelding om barn og straff.

Hva har vi gjort?

Med SV i regjering har man lagt vekt på raske og tilpassa reaksjoner på lovbrudd, og på rehabilitering og tilbakeføring i samfunnet. Alternativ til fengsel brukes i større grad, som for eksempel hjemmesoning med elektronisk kontroll. Det er etablert rusmestringsenheter i 13 fengsler. Det er etablert tverrfaglige soningsalternativer for ungdom over 15 år er opprettet i Bergen og skal opprettes i Oslo. Det er etablert utdannings- og bibliotekstilbud i alle fengsler. Bevilgningene knyttet til kriminalomsorgen er økt med over 2 milliarder i perioden 2006-2011. For 2011 er budsjettet for kriminalomsorgen økt med 134 millioner. Kapasiteten i kriminalomsorgen har økt med ca 800 plasser fra 2006 til 2010. En rask straffereaksjon gir den dømte en mulighet til å gjøre opp med samfunnet og gå videre, og avviklingen av fengselskøene blir viktig for å forebygge ny kriminalitet. I tillegg er det viktig av hensyn til ofrene for kriminalitet at reaksjonen kommer raskt. Soningskøen for ubetinget fengselsstraff er redusert fra ca 2800 dommer i kø i 2006 til ca 600 dommer ved utgangen av 2010.

1.september 2008 startet prøveprosjektet med hjemmesoning med elektronisk kontroll. Med utvidelsen til Agderfylkene og Akershus som skjer i 2011, er det innført hjemmesoning med elektronisk kontroll i 10 av landets fylker med en samlet kapasitet på 240 plasser. Prøveordningen er allerede innført i Oslo, Vestfold, Hedmark, Rogaland, Sogn og Fjordane, Troms og Hordaland. Prøveprosjektet med elektronisk hjemmesoning vært et vellykket prosjekt. Over 3000 domfelte har søkt kriminalomsorgen om å få sone med fotlenke og ca 1500 har allerede gjennomført soningen på denne måten. Fram til april 2011 hadde over 3900 søkt kriminalomsorgen om å få sone med fotlenke, og over 2100 personer har gjennomført straffen på denne måten. Bare 91 har blitt overført til fengsel etter brudd på reglene. Norge har lavest tilbakefall til ny kriminalitet i følge en undersøkelse fra 2010.

Politiet har forsterket innsatsen mot mobile vinningskriminelle. Dette har ført til økt antall utlendinger i fengslene, særlig fra eøs-området. Det er satt i gang et sterkt fokus på å øke soningsoverføringene, og å inngå soningsoverføringsavtaler med flere land. I 2010 ble 41 personer overført til soning utenfor Norden, og regjeringen har inngått avtaler om soningsoverføring med Romania, Latvia og Litauen.

Regjeringen har våren 2011 fremlagt forslag om at bøtlagte kan avtjene samfunnsstraff i stedet for fengsel som subsidiær reaksjon ved bot. Dagens ordning med at personer som ikke kan betale bøter må i fengsel er uheldig fordi det bærer preg av gjeldsfengsel og bidrar til sosial diskriminering.

Noen hevder at å vektlegge oppfølgingen av de kriminelle betyr at vi forsømmer ofrene, eller at vi tar de kriminelles side. Men å ikke sette den innsatte i stand til å komme seg ut av kriminaliteten som er å forsømme ofrene, fordi det øker sjansen for gjentatte lovbrudd. Derfor er de fleste ofre opptatt av rask og riktig reaksjon: få ned soningskøene og forhindre gjentakelse gjennom rehabilitering under og etter soning. Å hjelpe personer ut av en kriminell løpebane er noe som kommer hele samfunnet til gode.