Fakta
Sykehusreformen ble gjennomført i 2002, da staten overtok de offentlige sykehusene fra fylkeskommunene. Arbeiderpartiet sto bak reformen som ble vedtatt med stemmene til Høyre og FrP. Spesialisthelsetjenesten i landet ble organisert som fem regionale helseforetak, med sykehusene organisert som foretak eid av disse. De regionale helseforetakene fikk ansvaret for at befolkningen har et godt tilbud av spesialisthelsetjenester. I dag er spesialisthelsetjenesten organisert i fire regionale helseforetak, etter at Sør og Øst ble slått sammen; Helse Nord, Helse Midt-Norge, Helse Vest og Helse Sør-Øst. Sykehusene har et totalbudsjett på 103 mrd kroner for 2011, en dobling på de siste ti årene. I dag er 40 prosent av sykehusenes budsjetter innsatsstyrt (den var oppe i 60 under Bondevik), resten er rammefinansiert. I forbindelse med samhandlingsreformen ble det vedtatt at stykkprisandelen på sikt skal ned til 30 %.

Hva har SV gjort?
Innsatsstyrt finansiering betyr at man får betalt for eksempel per operasjon eller per diagnose. Kort fortalt betyr dette at jo flere kostbare operasjoner, jo mer penger tjener sykehusene. Det betyr at suksesskriteriet for sykehusene er volum og antall operasjoner – ikke hvor mange som får riktig diagnose, helhetlig oppfølging eller riktig behandling. Det finnes eksempler på at prissystemet har ført til juksing. Systemet betyr mer rapportering og mer papirarbeid. SV er derfor kritisk til innsatsstyrt finansiering, og har tatt til orde for å endre innretningen på systemet gjennom arbeidet samhandlingsreformen. Vi mener at dersom det skal være innsatsstyrt finansiering skal dette kobles til behandlingsforløp, ikke til sykehusinnleggelser. En slik endring i finansieringssystemet vil forhindre noen av de verste utslagene av dagens modell.

Hva vil vi gjøre?
Et godt, sikkert og nært sykehustilbud er en avgjørende livsnerve for bosetting og arbeidsliv i deler av landet. Innbyggerne har rett på et likeverdig helsetilbud uavhengig av hvor man er bosatt. SV vil derfor forsvare lokalsykehusene.

For å nå målet om et likeverdig helsetilbud i hele landet trenger Norge en variert sykehusstruktur. Lokalsykehus med god breddekompetanse kan ta seg av vanlige sykdommer og skader, samt fødsler. Større og mer sentraliserte sjukehus må gi tilbud om avansert og spesialisert behandling.

Lokalsykehus skal ha døgnbehandling innen spesialisthelsetjenesten. Dette forutsetter at det er spesialister med den nødvendige breddekompetansen tilgjengelig på døgnbasis. Rimelig nærhet til sykehus med fødetilbud og kirurgisk akuttberedskap er god kvinne- og familiepolitikk.

Dagens styring av sykehusene fører til stor avstand mellom befolkning og de som styrer sykehusene. Beslutninger om sykehustilbudet blir tatt uten at lokalbefolkningen har mulighet til innflytelse.

Det er behov for en sterkere, demokratisk styring av sykehusene. Det er folk selv gjennom sine folkevalgte som skal ta de avgjørende beslutningene om innhold og organisering av helsetjenesten generelt, og sykehusene spesielt. SV vil legge sykehusene under offentlig forvaltning gjennom avvikling av foretaksorganiseringen, samt sikre et økonomistyringssystem som er tilpasset offentlig virksomhet.

SV er mot helseforetaksrefomen. Vår viktigste begrunnelse er at loven medfører en betydelig avpolitisering og markedsretting av sykehusdriften. Det må bli mindre fokus på lønnsomhet og konkurranse, og mer fokus på kvalitet, rettferdighet og samarbeid mellom spesialistnivå og kommuner, og mellom ulike spesialiteter. Erfaringene etter 10 års virke har bekreftet dette. SV er derfor tilfreds med at vi har fått gjennomslag for å evaluere foretaksloven. Formålet er å styrke den folkevalgte styringen og å forsterke den lokale og regionale forankringen. På sikt må imidlertid sykehusene tilbake under offentlig forvaltning.

I en overgangsperiode må den politiske styringen av helsepolitikken forsterkes gjennom Nasjonal helse- og omsorgsplan. Denne skal behandles av Stortinget hvert fjerde år. Her må det tas beslutninger om
• Strukturen for sykehusene og andre deler av spesialisthelsetjenesten, inkludert en investeringsplan
• Hva slags medisinsk behandling skal det offentlige utføre
• Hvem og hva skal prioriteres
• Kvalitetsmål- og standarder


Link til nasjonal helseplan inn her.

Argumenter mot stykkprisfinansiering:

• Siden stykkpris baserer seg på hva det gjennomsnittlig koster å behandle en gruppe pasienter, vil de minst kompliserte pasientene alltid ha en tendens til å bli prioritert, rett og slett fordi de er billigst å behandle. Det vil derfor bli en vridning mot de lønnsomme pasientene på bekostning av de ulønnsomme.
• Stykkprissystemet påvirker selve menneskesynet i helsevesenet. Stykkprismodellen fører til at det gjøres lønnsomhetsbetraktninger i en helt annen grad enn før. Helsearbeidere reagerer allerede i dag sterkt mot at helsevesenet blir mer pengeorientert, slik vi også har sett det i andre land med tilsvarende modell.
• Stykkprissystemet fører til økt behov for administrasjon. Det er likevel positivt at sykehusene er blitt flinkere til å registrere hva som gjøres, men dette må kunne ivaretas på annet vis.
• Stykkprissystemet gjør det vanskeligere å ta grep som er samfunnsmessig fornuftige og effektive. Et sykehus kan for eksempel ikke endre sin drift ”bare” fordi de finner det hensiktsmessig og faglig riktig. De må alltid vurdere hvor mye penger de taper på å endre tilbudet de gir.

Hva vil SV gjøre?

• Trappe ned på bruken av stykkprisfinansiering. Dersom stykkpris skal brukes, bør det gjøres svært varsomt, og på områder hvor vi ønsker aktiv styring for å få ned ventelistene innen klare diagnoser som krever enkle og avgrensede inngrep.
• Sørge for at prioriteringsforskriften følges, og innføre forsøk med alternative finansieringsmåter som støtter opp om denne. Slik kan sykehusene prioritere sin virksomhet effektivt, i stedet for å legge opp virksomheten etter hva de tjener penger på.
• Kritisk gjennomgang av sykehusenes ansvarsområder, med sikte på overføring av mer ansvar og kompetanse til kommunene. Rehabilitering og bemanna omsorgsboliger i tilknytning til sosiale tilbud må bli satsingsområder.
• Samhandlingsreform. Samarbeidet mellom sykehus og kommuner må bli mye bedre, og dette arbeidet må få prioritet. Gode samhandlingstiltak kan være oppretting av geriatriske avdelinger i sykehus, med ambulante team som kan følge opp eldre pasienter i kommunene. Videre at sykehusene følger opp kravet om pasientansvarlig lege/sykepleier, at det opprettes koordinatorer i kommunene som sykehusene lett kan få tak i, og at det opprettes kommuneansvarlig kontakt i klinikkene på sykehusene. I tillegg trengs det flere korttidsplasser i kommunene som pasientene raskt kan overføres til i påvente av permanente løsninger.
• Vi må få bukt med den omfattende deltidsbruken i helsevesenet. Skift og turnus må likestilles og retten til heltid må bli reell. Skal vi få opp kompetansen og gjøre yrket attraktivt, må vi skape et moderne arbeidsliv for de ansatte. Flere heltidsstillinger, høyere grunnbemanning og høyere kompetanse er en forutsetning for bedre omsorg og behandling for pasientene.
• Vi må ta et oppgjør med New Public Management-tankegangen i norsk helsevesen. Det betyr lavere lederlønninger, slutt på oppbygging av tungrodde organisasjoner hvor man kappes om direktørtitler, slutt på at sykehusene må låne penger av private banker når de skal investere, for så å måtte bruke av driftsbudsjettene for å nedbetale gjelda. Vi trenger politisk styring av helsevesenet, ikke markedsstyring.

Svar på angrep:

Påstand: SV har allergi mot private tilbud
SV vil begrense omfanget av private kommersielle aktører. Vi mener at økt privatisering er kostbart, det fører til økt ulikhet i tilbudet, og at mange private sykehus kan føre til tapping av de beste legeressursene, uforholdsmessig høye lønninger, urettferdig konkurransevilkår for det offentlige, og at det blir en vridning i favør av de enkleste diagnosene, mens de tyngste pasientene risikerer å vente lenger.

Konkurransen mellom de private og det offentlige er urettferdig. Mens det offentlige sykehusvesenet må sørge for døgnkontinuerlig beredskap, forskning og utdanning av nye helsearbeidere, kan private tilbydere bygge opp strømlinjeformete behandlingstilbud hvor de velger seg de enkleste pasientene. De har ingen krav til opplæring eller forskning og de kan tilby lønninger som det offentlige ikke har mulighet til. Privatisering kan dermed undergrave tilliten til det offentlige helsevesenet. Vi vil heller satse pengene på det offentlige tilbudet, istedenfor å støtte opp om tilbud som også skal sørge for overskudd til eierne.

SV mener at alle skal få et likeverdig og kvalitativt godt tilbud i helse- og omsorgssektoren uavhengig av størrelse på egen lommebok. Vi mener at helse- og omsorgstjenester i utgangspunktet skal gis av det offentlige, men at det i enkelttilfeller vil være gunstig at det offentlige inngår avtaler med private institusjoner. Særlig mener vi at de private ideelle organisasjonene, som ikke har som formål å tjene penger, må sikres gode og forutsigbare avtaler.

Link til privatiseringsfaktaarket:

Påstand: Ventetider og pasienter som venter på behandling i spesialisthelsetjenesten
Høyre og Erna Solberg garanterer at antall pasienter på venteliste blir færre og ventetiden for behandling kortere dersom Høyre kommer til makten. Partiet mener at ventetidsproblematikk best kan løses gjennom økt bruk av private sykehus.

Ventetider:

• Den gjennomsnittlige ventetiden til behandling var 78 dager i 2010 når en legger alle sektorer i spesialisthelsetjenesten til grunn. Dette er en økning på en dag fra 2009.
• I løpet av første kvartal 2011 er ventetidene redusert fra 79 til 75 dager og andelen frisbrudd ble redusert fra 14 til 11 prosent.
• Økningen i gjennomsnittlig ventetid forklares i hovedsak med utviklingen innen somatiske fagområder, da disse står for over 90 % av aktiviteten eller henvisningene innen spesialisthelsetjenesten. Innen somatikk er den gjennomsnittlige ventetiden to dager lengre i 2010 sammenlignet med 2009.
• Innenfor psykisk helsevern for barn og unge og tverrfaglig spesialisert behandling av rusavhengige er ventetiden til behandling henholdsvis tre og fem dager kortere i 2010 sammenlignet med 2009. Innen psykisk helsevern for voksne har ventetiden økt med en dag.
• Innen somatikk har ca to av tre pasienter kortere ventetid enn gjennomsnittet.
• Ca 70% prosent av alle pasienter som legges inn i sykehus kommer inn uten ventetid og mottar øyeblikkelig hjelp.
• De pasientene som trenger det mest får selvfølgelig behandling først og dermed kortere ventetid. Det er også slik at noen pasienter kan vente lengre uten at det er medisinsk uforsvarlig og disse pasientene må påregne noe lengre ventetid.
• I 2009 var 1,8 mill personer i kontakt med spesialisthelsetjenesten.
• De regionale helseforetakene må satse enda mer på arbeidet med reelle prioriteringer for å sikre at de pasientene som trenger det mest får behandling først.
• Det har vært stor vekst i antall behandlede pasienter i perioden fra 2002 - 2007. Det er om lag 264 000 flere pasienter som har fått behandling i 2007 sammenlignet med 2002 innen somatikk. Og ser man på antall sykehusopphold har dette gått opp med nesten 6 % i perioden 2005-2009 (fra 1,36 mill til 1,44 mill)

Ventetider og det private:

• Det har vært en nedgang i bruken av private sykehus fra 2005 til 2007, men samtidig har de offentlige sykehusene hatt en aktivitetsvekst som har vært større enn reduksjonen i bruken av private sykehus.
• Økningen i bruk av private sykehus i perioden 2002-2005 og reduksjonen i perioden 2005-2007 har i all hovedsak vært knyttet til pasienter med muskel- og skjelettsykdommer og øyesykdommer. En rapport publisert av Norsk pasientregister viser at den gjennomsnittlige behandlingstiden for behandling for disse to gruppene ikke har vært påvirket av reduksjonen i bruk av private sykehus i vesentlig grad.
• En del offentlige sykehus kan rapportere om relativt korte ventetider innen blant annet ortopedi og pasienter kan benytte seg av rettet til å velge det sykehuset med kortest ventetid.
• Vil køene gå ned med de borgerlige? Høyre skriver i hvert fall i sitt program at ”god bruk av private tjenester som supplement til det offentlige helsevesenet vil redusere behandlingskøene” (side 37). Men selv med flere private sykehus vil den samlede sykehuskapasiteten i Norge neppe øke, fordi private sykehus i stor grad vil måtte hente ut sykepleiere og leger fra det offentlige for å øke sin kapasitet. Antall sykepleiere og leger er et resultat av hvor mange som utdannes og jobber i Norge, ikke hvor mange sykehus som finnes. Køene vil derfor isolert sett ikke gå mer ned med private sykehus. Det som imidlertid kan vise seg å bidra til å behandle flere personer raskere, er at både FrP og Høyre er åpne for å sende pasienter til utlandet på statens regning. Dette vil selvsagt bli et kostnadsspørsmål og dermed et prioriteringsspørsmål.
  
  
  Link til uttalelse fra LM
  Link til Helse- og omsorgsplanen
  Link til samhandlingsreformen
  Link til innstillinga til samhandlingsreformen