950 drepte og hardt skadde i veitrafikken i 2010 er en stor tragedie for de rammede og for samfunnet. Derfor må vi framover øke satsingen på gode tiltak som reduserer trafikkulykkene. 210 omkomne i trafikken i 2010 er det laveste tallet siden 1954. Blant de 34 mest utviklede landene (OECD) var Norge i 2009 på fjerde plass når det gjelder lav risiko for å dø i trafikken (4,4 omkomne pr hundre tusen innbyggere). Et stort antall land med sammenhengende motorveinett har langt høyere dødsrisiko i trafikken enn Norge. Antallet drepte og hardt skadde er de siste ti årene redusert med 40 prosent samtidig som trafikken har økt mye. I Nasjonal transportplan (NTP) ble det satt et måltall på 790 drepte og hardt skadde i 2020. Vi er godt ”foran skjema” i forhold til å nå målet. Dette er både et resultat av sikrere biler, tryggere veier og mer aktsom kjøring i trafikken.

SV vil forsterke den positive trenden ved å sette enda høyere mål og bruke enda mer penger på tiltak som reduserer trafikkulykkene.
For å lykkes i kampen mot døden på veiene er det viktig å gjennomføre de riktige tiltakene.
Dybdeundersøkelser av alle dødsulykker i trafikken mellom 2005 og 2009 viser at sjåførstandarden er langt viktigere enn veistandarden som forklaring. I halvparten av ulykkene ble det holdt for høy fart i forhold til kjøreforholdene, 43 prosent av de omkomne i bil brukte ikke bilbelte, i 22 prosent av tilfellene var bilfører ruspåvirket. Faktorer knyttet vil vei og veimiljø medvirket til 27 prosent av dødsulykkene.

Sjåføransvaret
Likevel hevder særlig Fremskrittspartiet at trafikkulykkene skyldes dårlig veistandard og at fire felts motorveier er det viktigste tiltaket for å få ned antallet ulykker. FrP vil også legge ned Utrykningspolitiet, de er mot fotobokser og er sammen med Høyre mot automatiske trafikkontroller (ATK). I praksis svekker høyresiden sjåføransvaret betydelig. Rune Elvik, trolig vår fremste forsker på trafikksikkerhet, mener dette er feil strategi: ”Vil vi redusere antall drepte og hardt skadde ved hjelp av bedre veger, er bygging av firefelts motorveger den desidert dyreste måten å gjøre det på. Billigst og best er en kombinasjon av midtfelt, streknings ATK (automatisk trafikkontroll), bedre vegbelysning og mindre utbedringer av sideterrenget” (les her).

Det viktigste tiltaket for å øke sjåførstandarden er å øke antallet politikontroller kombinert med bedre opplæring og holdnings skapende arbeid. Vi vil ha automatiske trafikkontroller på langt flere ulykkesutsatte strekninger. Vi har nettopp fått skjerpet ordningen med prikkbelastninger for brudd på vegtrafikkloven. Flere prikker gir færre ulykker, dersom vi samtidig har et høyt nivå på trafikkontrollene. Farten går ned og vi får verstinger vekk fra veiene.
Forskning viser at riskoen for å dø eller bli hardt skadd i trafikkulykker øker betydelig i hastigheter over 70 km/t. Derfor er det viktig med lave fartsgrenser i tettsteder og langs skoleveier. Og SV støtter Vegvesenets opplegg med å skilte en del ulykkesutsatte strekninger ned fra 80 til 70 km/t (les her). Alt dette er tiltak som virker godt. FrP vil gå motsatt vei, å øke fartsgrensene på en rekke strekninger og svekke innsatsen mot høy fart, uaktsom kjøring og rus i trafikken.

Midtrekkverk og sikrere veier
Samtidig jobber også SV og regjeringen for å bygge tryggere veier. Tre fjerdedeler av de drepte blir drept i møte- og utforkjøringsulykker. Tar vi med fotgjengerulykkene kommer vi opp i 86 prosent. Tilsvarende andel for hardt skadde er henholdsvis 61 og 73 %. Derfor er det riktig å sette inn mange tiltak som kan bidra til å hindre møteulykker og utforkjøringer og skjerme fotgjengere bedre. I første rekke handler dette om å vedlikeholde veiene bedre, bygge sikrere siderekkverk, fjerne siktbarrierer og utbedre sideterreng. Et viktig tiltak for å hindre møteulykker å bygge midtrekkverk eller bredt midtfelt for å skille kjøreretningene. Økt biltetthet øker risikoen for møteulykker når et kjøretøy kommer over i feil kjørebane. Det har til nå vært en grense på 8000 biler i døgnet for etablering av midtrekkverk. SV har arbeidet for å redusere grensen for å bygge midtrekkverk til 6000 biler i døgnet, og med vurdering også av andre strekninger med lavere trafikk, men med mye ulykker. Dette er nå blitt regjeringens politikk framover. (les her)

Statens vegvesen har beregnet at midtrekkverk på alle strekninger med trafikk over 6000 biler i døgnet vil kreve ekstra investeringer på 5 milliarder kroner og kan redusere antallet omkomne og hardt skadde med 50 – 55 i året.

Midtrekkverk på to og trefelts vei vil erfaringsmessig redusere antallet dødsulykker på disse strekningene med nær 80 prosent, og slike veier er også tryggere enn fire felts motorveier pga lavere fartsgrense. Norske riksveier er smalere enn for eks svenske. Derfor kreves det langt større investeringer i Norge for å etablere midtrekkverk på alle aktuelle strekninger.

Per januar 2010 var det 118 km med midtdeler på to og trefelts veier i Norge. I 2010 ble det bygget 30,4 km med midtdeler. Målet er at det i perioden 2010-2013 skal bygges nesten ti mil med midtdeler, slik at man har 211 km i 2014 (kilde: tiltaksplan for trafikksikkerhet, årsrapport 2010).
Regjeringen har tatt i bruk forsterket midtoppmerking for å skille kjøreretningene bedre, på 138 km med vei i 2011, noe som er langt mer enn målsettingen i transportplanen.

Fire felts motorveier vil isolert sett øke trafikksikkerheten på de aktuelle veiene mye. Samtidig er disse veiene svært kostbare å bygge og de bidrar til stor trafikkvekst også på det tilstøtende veinettet. Økt biltrafikk vil i seg selv øke antallet trafikkulykker. Derfor er motorveier i seg selv ikke et spesielt effektivt tiltak. Det vil aldri bli aktuelt å bygge fire felts veier på mer enn noen utvalgte strekninger. Desto viktigere er det å spre innsatsen på alle ulykkesbelastede veier.
I 2011 bruker regjeringen 7,2 milliarder kroner på veivedlikehold og 5,6 milliarder kroner på bygging av nye veier (riksveiinvesteringer). I tillegg brukes mye bompenger. Den økte innsatsen på vedlikehold bidrar også til å gjøre veiene tryggere.

Flere på sykkel og tog
Gang- og sykkelveier er også viktige trafikksikkerhetstiltak fordi de skiller myke trafikanter fra biltrafikken. I dag er det betydelig høyere dødsrisko ved å sykle enn å kjøre bil.

I Norge er vi ikke kommet langt nok med bygging av gang- og sykkelveier. Vi har ikke en gang oversikt over hvor mye sykkelvei som finnes i landet. Regjeringen har derfor fastsatt at det skal bygges 226 km gang- og sykkelvei i perioden 2010-2013. Ved utgangen av 2010 var snaut 37 km av dette bygget.
SV vil øke investeringene slik at kan få bygd ut sammenhengende sykkelveier og sykkelfelt i alle tettsteder med prioritet til trygge skoleveier.
En annen måte å få ned trafikk på er å gjøre det mer attraktivt å ta toget eller bussen som er mye tryggere transportformer enn personbiler og vogntog på veiene. Etter mange års underfinansiering fra tidligere regjeringer er de årlige investeringene i jernbane nær tredoblet fra 1,5 mrd kroner i 2005 til mer 4 mrd kroner i 2011. Samtidig er drift- og vedlikehold av jernbanen økt med nesten 50 pst, som betyr mer penger til opprusting av spor, ledningsnett og signalanlegg.
Regjeringens tiltaksplan for trafikksikkerhet, årsrapport for 2010.

Kilde: Statens vegvesen (2010)