Flere oppdrettere har investeringsplaner. Før eventuelle investeringer blir gjort, er det derfor viktig å gi tydelige politiske signaler på at denne næringa ikke har framtida foran seg. I en overgangsfase er det også viktig med omstillingsordninger for dem som allerede er i næringa.

Våren 2009 meldte avisene at kun én av 28 pelsdyrfarmer hadde blitt fullt ut godkjent av kontrollørene fra Mattilsynet. I tida etterpå fulgte flere bekymringsmeldinger og bilder av lidende dyr. Landbruksministeren ga bransjen gult kort, og en mulighet til å ordne opp. Likevel, ett år etter, fikk vi på nytt presentert bilder av dyr med åpne sår, manglende lemmer og avvikende atferd.

Den norske veterinærforening har satt spørsmålstegn ved om det i det hele tatt er mulig å ivareta etiske hensyn med pelsdyr i bur. For at oppdrett av pelsdyr skal være økonomisk forsvarlig, er det nødvendig å ha dyrene i bur. For at oppdrett skal være dyreetisk ansvarlig, trenger dyrene tilstrekkelig boltreplass. Rev trenger sand å grave i og mink trenger nærhet til vann. Pelsdyr lever i naturlig tilstand over store landområder. I land hvor strengere krav til boltreplass har blitt innført, har næringen blitt nødt til å legge ned bruk. Forsøk på å avle fram domestiserte pelsdyr, altså pelsdyr som tåler farmtilværelsen bedre, har ikke vist seg å være vellykket.

Vi har en lang tradisjon for godt dyrehold i Norge. Dette er en viktig grunn til at det norske landbruket har bred støtte i den norske befolkninga. Tiden er inne for å legge til rette for en styrt avvikling av pelsdyrnæringen i Norge.