Men grunnskolen slik vi kjenner den i dag har på grunn av velmente mønsterplaner og departementale forordninger blitt en prøvelse for både lærere og elever. Alle evalueringer og rapporter siden 1991, samt innføring av nasjonale prøver, forteller at nivået er blitt dårligere. For hvor mange reformer og kunnskapsløft må til før skolen kan få fred og lærerne tid til å undervise? Skylden skal ikke legges på kommunen men regjeringer av forskjellig politisk valør som i sin reformiver gjennom alle år har glemt skolens viktigste oppgave: kunnskap og mestring.

Enebakk SV er enig med kunnskapsministeren når han går inn for bedre lærerutdannelse på barnetrinn og ungdomstrinn. Men det er en tankevekker at mens grunnskolen sliter med basisfagene norsk, matematikk og engelsk luftes tanken om å innføre skolefaget kreativitet. Et tettere samarbeid med kulturskolen må være en bedre løsning. Kreativitet og etikk må ikke skilles fra de øvrige fagene men gjennomsyre hver eneste time og hvert eneste fag fra første skoleår.
Før kunnskapsministeren setter i gang nye reformer i forlengelsen av Kunnskapsløftet må andre brikker legges på plass. Allerede vedtatte læreplaner må følges opp uten at nye lover og forskrifter spenner bein på en allerede godt innarbeidet pedagogiske kjøreplan. Enten det gjelder elever på barnetrinnet eller 15-åringer på vei mot voksenlivet må læringsmulighetene legges til rette individuelt. Det gjelder i høy grad spesialundervisningen. Og ikke minst elever med nedsatte funksjonshevner som bør få en tilrettelagt undervisningssituasjon. Den må styrkes ytterligere slik at elever med generelle lærevansker får hjelp til å takle teoretiske fag. Det må legges til rette for en praksisvei der elevene i møte med arbeidslivet fatter interesse for teoretiske kunnskaper på et senere tidspunkt. Her var for øvrig Enebakk tidlig ute med Prosjekthuset der praksis er et tilbud til teoritrette elever. God læring gir god selvtillit - og er god samfunnspolitikk. Hensikten må være å styrke, ikke stanse barn og unges utviklingsmuligheter. En riktig vei er at skolene tilføres midler til en pedagog som også kan fungere som fagveileder og i siste instans i valg av yrkesvei.

I flere nyhetsoppslag, sist gjennom NRKs program "Sånn er livet", avdekkes forhold som viser at elever på grunnskolenivå møter veggen før de går ut av 10. klassetrinn. Om heldagsskolen er et resultat av foreldres og elevers ønske om et meningsfylt tilbud etter ordinær skoledag, må den ikke bli en anstalt som fører til ytterligere skoletretthet. Barn og unge er mennesker med samme behov for fritid som voksne. Heldagsskolen må heller ikke gjennomføres før øremerkede midler dekker reformen fullt ut.

Det er behov for å se på hvilke grep som kan tas for at grunnskolen kan føre til mer kunnskap og større trivselsfaktor, å gi alle elever mulighet til selvrealisering uansett interesser. Skolen er mer enn bare læring. For de aller fleste unger har skolen vært den viktigste sosialiseringsinstitusjon siden barnehagen. Skolen er blitt et helt lite samfunn for seg selv. Men læreren har små muligheter til å overkomme andre oppgaver en skoleplanen pålegger ham. Derfor må kommunen tilføres midler slik at bemanningen styrkes, ikke som nå bruke ufaglærte assistenter til generell og spesiell undervisning. Det handler om mye penger, men også hvordan de brukes ned til laveste nivå.

Det er kunnskapsministeren ansvar og plikt å følge opp og styrke fellesskolen, men for mange reformer og kunnskapsløft kan føre til at lærerne bruker mer tid på møter og planlegging enn effektiv opplæring. Rektor og lærere må ta det pedagogiske ansvar og våge si i fra når det er mangler skolebøker, IKT, støttetimer etc.
Vi må få gleden i skolehverdagen tilbake. Grunnskolens fremste oppgave er eleven i sentrum, som aktiv deltaker og medspiller. Det handler like mye om medvirkning som påvirkning. Det handler om den lykkelige eleven.

Anne-Karin Ødegården
leder, Enebakk SV