Vi har i posisjon gjennom fire år hatt vilje til å løfte skolen ut av den faglige forvirring forskjellige regjeringer har skapt gjennom et par tiår. I motsetning til forrige regime har de rød-grønne tatt skolen på alvor. Det er tilført midler til oppussing av eldre skolebygg, bl.a. ved rentefrie lån. På budsjett 2009 er det bevilget 1 milliard for å få flere lærere i matte og norsk på 1-4 trinn, timetallet er økt og flere midler til etterutdanning av lærere. Elever i videregående får gratis lærebøker. Dessuten har regjeringspartiene satt på bremsene i høyresidens iver for flere privatskoler. En undersøkelse viser at 79 prosent vil ha økt satsing på offentlig utdanning.

Utdanningsforbundets nestleder Per Ahlin sier i et intervju med Klassekampen at «elever er hele mennesker, og det fanger ikke skjemaene opp.» Klar tale fra fagbevegelsen i en tid da utdanningssystemet utsettes for massiv kritikk fra politiske partier , medier, rikssynsere osv. Nå er det flust av skolepolitiske besserwissere langt inn i stortingskorridorene, spesielt høyresiden som ennå ikke har tatt innover seg at det er Kristin Clemet som er Kunnskapsløftets mor, et løft norsk skole må leve med. En ny stor reform vil ta motet fra både lærere og elever. Kunnskapsløftet skal gjennomføres, men til fellesskolens beste og med sosialistisk signatur!

Sosialistisk Venstreparti har i sitt arbeidsprogram et kapittel om kunnskap og mestring. Om det høres litt kjedelig ut, er forslaget spennende, fordi det på sikt handler om å innføre helhetlig skoledag. En slik ordning kan føre til mer læring, større trivsel og større utjevning av sosiale forskjeller. Hver eneste elev, ja selv han som sitter på bakerste benk og ikke legges merke til, vil få samme mulighet til å komme gjennom skoledagen. Det handler mer om lysten til læring og resultatorientering enn nasjonale prøver og internasjonale tester. I første omgang vil leksehjelp og aktivisering bli en del av SFO.

SV vil innføre en gradvis utvidelse av skoledagen på barnetrinnet opp til 28 undervisningstimer per uke. Det skal være en midttime bestående av en halv time til mat og en halv time til fysisk aktivitet for alle elever på 1.-4. trinn. Større lærertetthet på barnetrinnet skal styrke lese- og skriveopplæringen, tilpasset opplæring fra første skoleår og flere ressurser til rådgivningstjenesten. SV vil lovfeste en lærer per 15. elev på barnetrinnet og en per 20. i resten av skoletiden.

De grunnleggende ferdigheter må legges så tidlig som mulig i skoleløpet. Enhver elev har sin egenart. Derfor vil SV legge vekt på elevenes interesser og behov gjennom praktisk og variert undervisning. Kanskje vil det være en ide å trekke andre yrkesgrupper inn i skolehverdagen. SV vil med andre ord ha variasjon og spenning, ta hensyn til at elever lærer forskjellig. En skoledag med vektlegging på basisfagene, leksehjelp, skolemat, fysisk fostring,lek, kunst og kultur som utløser kreative krefter. Et skolesystem der alt arbeid legges til skoledagen, slik at elever kan bruke fritiden til hva de vil, er en god visjon. Men for å oppfylle visjonen om at alle skal komme helskinnet gjennom utdanningsløpet må kommuner og fylker tilføres nye store rammeoverføringer, mer enn Ernas og Sivs økonomiske sulteforing. Lærernes arbeidssituasjon må også bedres ved at de minsker papirtyranniet som kan overskygge undervisningen. SV vil også ha tettere oppfølging av nyutdannete lærere.

– Vi må passe oss så vi ikke får en innsnevring av skolens breie lærings- og samfunnsmandat, sier Ahlin.

– Eleven skal utvikle seg som menneske, ikke bare få et sett ferdigheter.

Det er også meningen med skolepolitikken SV vil føre i neste fireårsperiode.

Anne-Karin Ødegården

leder, Enebakk SV