Barn og tenåringer har kreative evner og behov for utfoldelse, det ser man blant andre gjennom Ungdommens kulturmønstring. Ved siden av den kulturelle skolesekken har Kulturskolen bidratt til å styrke interessen for kunstnerisk utfoldelse. Den opererer på flere plan fordi den trekker til seg barn og unge med forskjellige interesser innen tegning, musikk, dans og drama. Det viser seg også at elever ved Kulturskolen befinner seg i en vinn-vinn situasjon fordi den øker interessen for det øvrige skolearbeidet.

Tidligere elever har gått ut av Kulturskolen og fanget opp det som er av verdi, ofte gjennom prosjekter som står i kontrast til eller er i opposisjon til kulturelle konvensjoner. De betrakter kulturdynastiene fra sidelinja og legger dermed grunnlaget for nyorientering og nye kunstneriske uttrykksformer.

Staten må også ta ansvar for at det lokale kulturmiljøet har gode vekstvilkår. Uten ildsjeler kunne verken korps eller kor ha eksistert i byer eller på landsbygda. Uten aktive historielag ville den lokale hukommelse gå tapt. Uten frivillige organisasjoner ville mye av det forebyggende ungdomsarbeid vært overlatt et allerede hardt belastet skolesystem. Uten idrett og friluftsliv ville barn og unge blitt usikre individer med minimal sosial stimulans.

For at Kulturlovens intensjoner kan oppfylles må myndighetene bidra til stimuleringsmidler gjennom mindre rigide regler for støtte fra tippemidlene og innføre ordninger som gir billig utstyr, momsfritak, medlemsstøtte, reise- og studiemidler. Uten kulturell kreativitet mister lokalsamfunnet sin identitet.
Anne-Karin Ødegården
leder, Enebakk SV