Vi, SV, MdG, R og KrF, vil selvsagt følge rådet fra den rådgivende folkeavstemningen og stemme for Christian Hintze Holm som ordfører i Nesodden. Vi fremmer altså Christian Hintze Holm.

Det er ingen tvil om at han vant folkeavstemningen. Med 41,2 % fikk han klart flest stemmer. Det gjøres forsøk på å avvise at han vant. Det sies at det er uklart, det var så mange som ikke stemte på ham. Hele 58,8 %. De andre 6 kandidatene oppnådde selvsagt enda flere stemte-ikke-på-prosenter, 75 %, 78 %, osv. Disse tallene er irrelevante. Ingen demokratisk styrte land lar valgresultatene bestemmes av hvor mange stemmer kandidatene ikke fikk!
For fire år siden hadde vi direkte-valg på ordfører. Da var det ingen diskusjoner eller tvil om utfallet. Da hadde vi nemlig preferansevalg, der alle også kunne gi stemme til sin prioritet nr. 2. Det innbaker på et vis den 2. valgomgang som ellers blir brukt når det er flere enn to kandidater. Vi i SV forslo at vi skulle følge samme prosedyre i år. Bruke en metode vi har erfaring med. De partiene som utgjør flertallet for Nina Sandberg i dag, avviste at vi skulle bruke samme prosedyre som sist. De har helt bevisst gått inn for en valgordning som kan gi grunnlag for diskusjoner om resultatet og talltriksing. Selv om jeg aldri hadde trodd de ville prøvd det når resultatet er så klart.

Vårt primære ønske har vært å kunne fortsette med direkte-valg av ordfører slik vi hadde for fire år siden. Men vi mente at en rådgivende folkeavstemning kunne fungere som en erstatning, når direkte-valg ikke lenger er lov. Forutsatt at partiene følger rådet.

Nå ser vi at formålet ikke ble oppnådd: befolkningen fikk ikke valgt sin ordfører gjennom råd til de folkevalgte, selv om rådet var klart. Et brudd med norske demokratiske tradisjoner!

Diskusjonen i forkant av folkeavstemningen, og ikke minst avvisningen av resultatet i etterkant, har tydeliggjort at de politiske partiene på Nesodden har to svært ulike syn på det representative demokratiet, både virkemåte og hvilke elementer som skal inngå. Det går direkte på forholdet mellom representantene og befolkningen. Dette er en anledning til å få belyst viktige ideologiske skillelinjer.

Vi i SV, Rødt, MdG og KrF, ser det som ønskelig at befolkningen er med i styringen av sitt lokalsamfunn utover bruk av stemmeseddelen hvert fjerde år. Og mer enn innflytelsen ved de lovpålagte høringer knyttet til kommunens planarbeid. Kommunenes lovbestemte rett til å bruke folkeavstemninger er en del av denne utvidete styringsretten til befolkningen. Og vi mener at den skal brukes. Og vi vil ikke innskrenke retten til bare avstemninger når politikerne vil spørre befolkningen til råds. (Det gjør vi ikke akkurat for ofte, heller.) Vi vil forsvare den retten Nesoddens befolkning har fått i reglementet vårt til å kreve folkeavstemning når de mener at politikerne er på feil spor. Og vi vil
til befolkningens råd, ikke bare registrere at de mener noe. Og vi vil arbeide for å få direkte-valg av ordfører tilbake.

Og hvorfor er vi så opptatt av dette?
I vår del av verden er befolkningen velutdannet, engasjert og lever i en tilværelse der det er en selvfølge å ha god kontroll og styring over tilværelsens rom og muligheter. I et slikt samfunn er det anakronistisk at deres innflytelse i lokalsamfunnet bare skal skje gjennom en stemmeseddel hvert fjerde år. Partiene er ikke lenger det naturlige stedet for innflytelse over beslutningene for store grupper av befolkningen. Måten demokratiet skal virke på, må få tilleggselementer som passer til, og speiler, vår tid. Nye måter å være med å bestemme på. Ikke med avstemninger uavlatelig, men ofte nok til at rettigheten til medstyring er synlig og bevisst.

Vi ser også ordførerens rolle i dette perspektivet. Ordføreren er ikke bare politikernes ordfører, han/hun skal være befolkningens. I disse 8 siste årene, og især i de siste fire som direktevalgt, har Christian vært en mer synlig og utadvendt ordfører enn noen vi har hatt tidligere. Han har vært til stede ved små og store begivenheter, alltid tilgjengelig. Alltid tjenestevillig, hjelpsom, lyttende enten henvendelsene kom over e-post, telefon, brev eller ved besøk på kontoret. En slik ordfører gir også kommunen identitet og befolkningen tilhørighet, og ikke minst: binder sammen befolkning og styringsverk. En slik ordfører er tillitsskapende mellom politikere og befolkningen ellers. En slik ordfører vil vi ha. Og en ordfører med en slik rolle synes vi befolkningen bør få velge selv.

H, V, AP og FrP ønsker ikke dette mer-demokratiet. De mener at det greier seg med partistemmen en gang hvert fjerde år. Annet er rusk i «maskineriet».

Enkelt sagt: Det dreier seg om to ulike prinsipper: Skal vi styre
befolkningen eller skal vi styre
befolkningen. Vi står for det siste.
Vi har sett på Nesodden som en kommune med mulighet for å ligge langt fremme i arbeidet med et lokaldemokrati for vår tid. Nå har et flertall dessverre satt oss tilbake til demokratiutviklingens bakevje.

Om behovet for en ordfører med bred støtte i kommunestyret
Det hevdes at det bare er et valgteknisk samarbeid AP har gjort med H, FrP og Venstre. Men det er feil. I Amta 27.09. skriver Aps leder at det er nødvendig at ordføreren har en bred støtte i sitt arbeid. Og dette gjentas av Høyre og Venstre i en rekke sammenhenger som hovedgrunnen til at de ser bort fra resultatet i folkeavstemningen. Utsagnet kan vanskelig forstås annerledes enn at det må dreie seg om det
som skal gjøres i kommende periode. Altså en bred, fast politisk støtte fra et flertall. Dette er det samme argumentet som ble brukt fra AP, H og Venstre før folkeavstemningen også. Ordføreren skal ha et stabilt flertall bak seg.

Så lenge vi ikke har kommuneregjering som hviler på en fast flertallsblokk, det vil si parlamentarisme, er selvsagt ikke dette riktig. Det avgjørende er jo at ordføreren arbeider i tråd med de vedtak som til enhver tid fattes av ulike partier i flertall fra sak til sak. En slik styringsmodell virker mer samlende enn blokkpolitikk, derfor har de fleste norske kommuner det slik. Og derfor har kommunestyret nå i våres enstemmig avvist parlamentarisme som styringsform. Nå virker den sterke argumentasjonen for et stabilt flertall bak ordfører, som om dette flertallet likevel ser seg som en «blokk» ­– en fast gruppe av partier. Og da er det grunn til å merke seg hvilken blokk AP har valgt til sin «nye politikk»: nemlig Venstre, H og FrP!

Det er et solid rødgrønt flertall i det nye kommunestyret. AP, SV, Rødt og MdG har 18 plasser av 31. Vi (SV, Rødt og MdG) tok kontakt med AP for å se om vi kunne få en avtale om varaordfører, utvalgsplasser og -ledere. Der vår forutsetning var at folkeavstemningsresultatet skulle ligge til grunn for ordføreren. AP kunne få varaordføreren med noe økte ressurser, og gjerne utvalgslederne. Vi trodde faktisk avtalen var på plass og bare skulle skrives ned, møtetid og sted var avtalt, da AP i stedet for å møte opp, ringte og fortalte at de heller gjorde avtale med denne borgerlige blokken.

Ny politikk med nye kommunestyremedlemmer? Man må spørre seg hva slags ny? Tror de ordfører Nina Sandberg kan drive arbeiderpartipolitikk fra ordførerplassen når H, FrP og Venstre skal være de faste støttespillerne? Med mindre politikken til disse partiene står så nære hverandre at det går greit?

Tenk at APs nye, store gruppe starter opp med å overlate hele venstre banehalvdel til oss!