Bildet. - Saken gjelder ytringsfriheten i samfunnet vårt, og den gjelder hvilke meninger og oppfatninger elevene i skolen skal bli utfordret av - og få høve til ta stilling til og diskutere. Hvor er for eksempel kunnskapsminister Kristin Halvorsen?

Morten Skårdal må naturligvis ha sin fulle rett til å reagere som han gjør. Professor i tekstvitenskap, Kjell Lars Berge, sier til Klassekampen (25.01.2012) at om vi godtar at Aisha Shezadi skal snakke til skoleklasser samtidig som vi uttrykker hat mot Fjordman, vil vi få et demokratisk problem. Han mener at det ikke er noen ulikskap mellom de to, bortsett fra at den ene er muslim og den andre kristen. Denne oppfatningen støtter, i følge Klassekampen, Øyvind Strømmen som er ekspert på høyreekstremisme. Jeg for min del mener at vi ikke bør hate noen, heller ikke en Fjordman, men dét er en digresjon i denne sammenhengen. En annen digresjon i samme slengen: Når jeg skriver det jeg gjør nedenfor, betyr det sjølsagt ikke at jeg på noen måte forsvarer det Fjordman eller Breivik står for.

«Kan ikke sammenliknes»

En annen som har meninger om dette, er Ingvild Herzog i Norsk Forfattersentrum. Hun stiller seg uforstående til kritikken mot foreninga !Les. Hun mener at en ikke kan sammenlikne Fjordman og Aisha Shezadi, slik Kjell Lars Berge og Øyvind Strømmen gjør.

Fjordman oppfordrer til vold. Han har vært en av mentorene til en av våre verste massemordere, og han ingen ting i norsk skole å gjøre. Det er veldig langt fra det til å gå med niqab,» sier hun.

Og forlagssjef for sakprosa i Cappelen Damm, Ida Berntsen, følger opp:

Slik jeg har forstått det, driver ikke Aisha Shezadi med misjonering verken i teksten eller under skolebesøkene, men snakker om sitt personlige valg om å bruke niqab. Det er en form for opplysning jeg synes er bra, siden vi har en løpende debatt i Norge om bruk av religiøse hodeplagg. Når det er sagt, må enhver meningsytrer være klar til å bli møtt med motforestillinger, både i offentligheten og i skoleklasser, og det er nettopp det som skjer nå» (Klassekampen 25.01.2012).

«Min tanke er fri»

I prinsippet har alle rett til å gi uttrykk for meningene sine offentlig - om de ikke er oppfordring til lovbrudd. Og alle kan mene akkurat hva de vil, meninger er ikke straffbare i Norge. «Min tanke er fri,» som det heter i en kjent sangtekst. Det er først når meningene fører til handling, at handlingen eventuelt er straffbar. Dette gjelder både Breivik, Fjordman - og altså òg Shezadi. Men når de gir uttrykk for meningene og tankene sine, må de, som Ida Berntsen så fint sier det, «være klar til å bli møtt med motforestillinger».

Sak og følelser

Nettopp i ømtålelige saker som denne, er det svært viktig å skille mellom sak og følelser. Jeg forstår meget godt at det kan være vanskelig å legge følelsene til side, og bare tenke sak. Faktisk er det vel sånn at vi alle blander disse to, i større eller mindre grad. Og faktisk er det vel òg sånn dét kan være verdifullt - til en viss grad. Likevel bør vi vel alle forsøke å tenke mest mulig prinsippielt og saklig. Personen Aisha Shezadi har på sett og vis ikke noe med denne saken å gjøre, heller ikke hva hun mener inne i hodet sitt eller hva hun eventuelt har gitt uttrykk for tidligere. Det saken gjelder, er at noen videregående skoler innbyr en person til å holde foredrag om hvorfor vedkommende velger å kle seg i niqab, etterfulgt av diskusjon i klassen. Personen Shezadi er sånn sett uinteressant.

Verdifull del av undervisningen

Slik jeg ser det, er det særdeles verdifullt at en person som Aisha Shezadi blir innbudt til å fortelle om hva hun står for i klasser i den videregående skolen. For min del så jeg gjerne at Fjordman òg - og også Breivik når/viss forholdene tillater det - ble innbudt til klasser i videregående for å fortelle om hva de står for. I videregående er elevene så voksne at de er fullt i stand til å vurdere det de hører. Og jeg forutsetter at foredragene blir fulgt opp med samtale/diskusjon i klassen.

Alle de tre nevnte - Shezadi og, om en kan sidestille henne med dem, Fjordman og Breivik - har uansett en sjølsagt frihet til å ytre seg på Internett som skoleelevene uansett sørfer på. Bare Breivik har en begrenset ytringsfrihet nå, men det skyldes den situasjonen han har satt seg sjøl i - og det er en annen sak. Når elevene sørfer, blir det ikke fulgt opp etterpå, på noen måte, om ikke foreldrtene er så våkne at de gjør det. Når elevene likevel kan «møte» dem - anonymt - på Internett, hvorfor skulle det da være så mye farligere å møte dem - ansikt til ansikt - i en skoletime? Nei, tvert om: Jeg ville se på dette som en lærerik og verdifull del av undervisningen.

Sosialistisk Venstreparti?

Jeg innser at det kan være mange oppfatninger om hvilken rolle SV skal ha eller ikke skal ha i denne sammenhengen. Og jeg mener at desto flere av disse som kommer fram i offentligheten, desto bedre. Jeg for min del hadde gjerne sett at SV tok tak i en sak som denne, ikke fordi personen Shezadi i denne sammenhengen er så interessant, men fordi denne saken har viktige prinsippielle sider om hva elevene skal lære om og ta stilling til - og hvordan. Saken gjelder ytringsfriheten i samfunnet vårt, og den gjelder hvilke meninger og oppfatninger elevene i skolen skal bli utfordret av - og få høve til ta stilling til og diskutere. Mange «vanlige» politikere får lov til å besøke skolene. Da sitter mange elever og gjesper, i det skjulte - mange ganger ikke uten grunn. Saker som dette vil engasjere. Jeg hadde gjerne sett at SV offentlig tok en prinsippiell stilling til dette. Hvor er for eksempel kunnskapsminister Kristin Halvorsen?

Jeg håper skolene i Ullensaker er blant dem som tar mot til seg og ber Aisha Shezadi komme.

Jo Gjessing