Bildet. - Kim-André Åsheim fra «For Velferdsstaten» viste før årsmøtet til Ullensaker SV nylig, hvordan høyresida bygger ned velferdsordninger i Europa.

Bildet under. - Oversikt som viser hvordan Trygge Barnehager AS er delt opp i mange firma med ulike oppgaver. De kan da kjøpe varer og tjenester av hverandre til en pris som firma utenfor Trygge Barnehager AS ikke kan konkurrere med. (Fra www.velferdsstaten.no).

Det er Kim-André Åsheim fra organisasjonen «For Velferdsstaten» som innledet foredraget sitt før årsmøtet til Ullensaker SV (26.01.2012) på denne måten. Det er fagforbund i og utenfor LO pluss en hel del andre organisasjoner som står bak «For Velferdsstaten». Kim-André trakk opp de store linjene i europeisk velferdspolitikk de siste tiårene på denne måten, og fortsatte med å si:

Høyresida er på offensiven i hele Europa nå. I mange land har også sosialdemokratiske regjeringer stått i spissen for en nedbygging av offentlig sektor. Dette har velgerne straffet dem hardt for etter finanskrisa. Nå er det fallende produksjon i realøkonomien og da er offentlig sektor en trygg havn for finanskapitalen. Det er i dette lyset vi må se blant annet NHOs framstøt mot kjerneoppgaver i offentlig sektor generelt og eldreomsorgen spesielt.»

Åsheim viser til NHOs årskonferanse i januar, som hadde mottoet «Alle gode krefter». Budskapet fra konferansen var at private måtte få slippe til i eldreomsorgen, og at kommunene må slås sammen for at denne prosessen skal bli enklere.

Eksempel 1: Private barnehager

Det var SV som sto bak det såkalte barnehageforliket, mellom SV og Frp. For å få Frp med på laget ble det inngått et kompromiss som sørget for at private skulle bli likebehandlet. Arbeiderpartiet kom diltende etter. Det er klart at dette var et risikoprosjekt for SV, men altså nødvendig.

Nå ser vi at det dessverre ikke har blitt så bra som vi kunne ha håpet på. Private barnehager får ganske mye penger når de starter opp. Da kan en si at det er naturlig at pengene tilfaller den offentlige igjen, når barnehagen opphører. Men sånn blei det ikke. I tillegg til det de foresatte betaler for å ha barna i barnehagen, får firmaet et stort tilskudd per barn fra det offentlige. I Ullensaker har det blåblå flertallet i kommunesstyret bestemt at dette tilskuddet skal være ekstra høyt. Og når firmaet ikke ønsker å drive barnehagen mer, må de ikke betale ett øre tilbake til det offentlige. Da tilfaller alt dem - og de kan for eksempel selge barnehagen som det offentlige i stor grad har betalt, og enda en gang få gode inntekter, samtidig som den eventuelle kjøperen på nytt for et godt tilskudd for å starte opp.

Er det rart vi har 80% private barnehager i Ullensaker?

Kim-André Åsheim brukte barnehagene som et eksempel på hvordan store private aktører nå har «sugerøret godt plassert ned i fellesskapets kasse». Og han fortsatte med å beskrive det forsøket Kristin Halvorsen gjorde på å rette opp de verste utslagene av dette. Da truet Private Barnehagenes Landsforbund med streik (!) - det vil si at de private barnehagene skulle lukke dørene i protest. (Les for eksempel denne saken i Nationen fra 2010: http://www.nationen.no/2010/08/05/politikk/kommentar/kristin_halvorsen/barnehage/sv/6093681.)

Hvor frekke går det an å være?» spurte Åsheim.

Så nevnte han et par av de største aktørene: Trygge barnehager AS og Espira Gruppen AS. Disse kjenneteknes, i følge Åsheim, av at de sitter på alle kanter av bordet. Hver enkelt av disse bedriftene består av et morselskap som eier flere andre firma.

Typisk eier morselskapet ett firma som driver barnehager, ett som investerer i barnehager, ett som kjøper inn rekvisita og andre nødvendighetsartikler og videre slik, se figuren over som eksempel. De kan da kjøpe varer og tjenester av hverandre til en pris som andre ikke kan konkurrere med. Espira Gruppen har dessuten forankring i såkalt «skatteparadis». For skattemyndighetene og andre som skal forholde seg til dem, for eksempel kommunen, framstår dette som et virrvarr hvor det ofte er veldig vanskelig å få oversikt. De blåblå sier gjerne at dette er ikke noe problem, for kommunen kontrollerer det hele. Sannheten er at det ofte er uhyre vanskelig, eller nærmest umulig, for kommunen å beholde kontrollen.

I Ullensaker er Hoppensprett-barnehagene et meget interessant eksempel. Hoppensprett har sju barnehager, idrettshall og IdrettSFO. En ny hall er under planlegging, og i tillegg planlegges det utvidelser av eksisterende hall med blant annet løpebane og svømmehall. En privat grunnskole ligger kanskje heller ikke så langt fram i tid. Disse opplysningene er fra deres eget nettsted. Det er Lise Kragset Furuseth og Paal-Mogens Furuseth fra Jessheim som eier Hoppensprett. De har to millioner i årslønn og 4,9 millioner sammen i formue. Så det er ikke småtterier som blir trukket ut av barnehagene, penger som i stor grad burde ha kommet barna til gode. I tillegg sitter Lise Kragset Furuseth i kommunestyret for Kristelig Folkeparti (!) og taler de private barnehagenes, og ikke minst Hoppenspretts, sak.

Eksempel 2: Offentlig/privat samarbeid

Nå ivrer blåblå-sida veldig for offentlig/privat samarbeid (OPS). I likhet med privatisering, skal offentlig/privat samarbeid være så genialt. Det skal føre til at vegprosjektene, jernbaneprosjektene eller hva det kan være, blir gjennomført på rekordtid og i tillegg bli så rimelige. Men, sa Åsheim:

OPS er både dyrt og dumt. Uansett om det er det offentlige som gjennomfører prosjektene aleine, eller det blir gjort med OPS, enten det er offentlig eller privat, så er det det offentlige som skal betale. De private gjør jobben for det offentliges penger, og leier deretter vegen, jernbanestrekningen eller hva det kan være, tilbake til det offentlige.»

En av fordelene med OPS er i følge Fremskrittspartiet at med offentlig/privat samarbeid kan en ta store prosjekt under ett, en trenger ikke dele dem opp. Men om det er det offentlige som står for det aleine, kan en sjølsagt òg ta hele prosjektene under ett. Det gjør ingen ulikskap. Private firma må dessuten ofte ta opp lån i forbindelse med store prosjekt, noe som koster penger for det offentlige - det offentlige må ikke. Så sier Fremskrittspartiet: Med OPS kan bedriftene stå for risikoen. Og igjen: I virkelighetens verden kan like gjerne det offentlige stå for risikoen. Og om bedrifter skal stå for risikoen, tar de seg sjølsagt betalt for det. Og interessant nok mener Fremskrittspartiet at en bompengering som er 100% privat, er okei - om den ikke er 100% privat, er de i mot. (Les for eksempel denne: http://www.klassekampen.no/56226/article/item/null/frpja-til-bompenger).

Eksempel 3: Konkurranseutsetting av sjukehjem

Et eksempel på hva konkurranseutsetting av sjukehjem kan føre til, er den såkalte Carema-skandelen i Sverige. Det ble avslørt at på sjukehjem som ble drevet av firmaet Carema, ble det drevet utstrakt vanskjøtsel av pasientene. Det utviklet seg en konkurranse blant pleierne om hvem som kunne stelle pasientene raskest. Bleiene til pasientene ble òg veiet for at de ikke skulle bli byttet før «det var behov», altså før pasienten hadde tisset nok i den. Også maten ble det innskrenket på. Alt dette, naturligvis, for å spare penger. (Les saken om Carema på For velferdsstatens sider her: http://www.velferdsstaten.no/Forsiden/?article_id=69237).

Adecco opp i tynn luft?

Her i Norge har vi Adecco-skandelen i Oslo friskt i minne. Her måtte pleierne godta en umenneskelig arbeidsdag og de måtte i mange tilfelle sove i kjelleren på sjukehjemmet. Fra høyresida får vi høre at det offentlige, i dette tilfellet Oslo kommune, fører kontroll og sørger for at alt går rett og riktig for seg. Men dette hadde pågått i bortimot ti år, uten at Oslo kommune hadde registrert det eller slått alarm! Da kan en spørre seg hva den kontrollen er verdt.

I begge tilfelle ville de pleierne og ansatte ellers naturligvis gjøre så god jobb som de kunne. Men alle forstår at når et firma tar på seg jobber som for eksempel dette, er det for å tjene penger. Dette er med andre ord voldsomme angrep på «vanlige folk» - og angrep på velferdsstaten. Så får vi høre fra private sjukehjem at «brukerne er så fornøyde». Men her er det gjerne problem med statistikken, med undersøkelsene. For eksempel: «De fleste beboere på sykehjem er demente og kan derfor ikke svare på spørreskjema,» sier Kim-André Åsheim.

NHO Service

Til slutt sa Kim-André Åsheim noen ord om NHO Service som vi òg har vært innom tidligere på dette nettstedet. NHO Service er et underbruk av Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). På nettstedet sitt presenterer de seg slik: «NHO Service er den tredje største landsforeningen i NHO med 1.680 virksomheter, 58.660 årsverk og 38 milliarder kroner i årlig omsetning pr. 1. mai 2011.»

De siste årene har NHO Service kjørt en intens kampanje mot kommunene for å overbevise dem om at de vil spare milliarder ved å konkurranseutsette og privatisere kommunale virksomheter. De har sendt en oversikt til alle kommunene i Norge der oppsettet er det samme for alle, men tallene er tilpasset den enkelte kommune. De har òg en såkalt «Kommunevelger» på nettstedet sitt, der en kan slå opp de samme oversiktene. Dette virker veldig bra. Problemet er at tallene er hentet fra særdeles tvilsomme kilder. NHO Service har fått kritikk for dette fra mange hold. Mest viktig er det arbeidet Fagforbundet har gjort for å undersøke og dokumentere hvor lite holdbare tallene fra NHO Service er. I høst har NHO Service kjørt denne kampanjen på nytt, og Fagborbundet kommerterer det på nettsida si med en artikkel som begynner slik:

I fjor lovte NHO Service milliardbesparelser bare kommunene ville konkurranseutsette en stor del av sine tjenester. Så vel KS som rådmenn og ordførere advarte mot de udokumenterte og lettvinte påstandene. Til slutt måtte NHO Service også erkjenne at det var noen «svakheter» med deres regnestykker. Likevel er de nå ute på nytt og lover det samme, og talltriksingen i år er like graverende som i fjor.

Blant de mer spesielle påstandene fra NHO Service er at det blir kortere transporttid i hjemmetjenestene når private kjører (!), samt at private som vinner anbud på renhold skal bruke underleverandører. For velferdsstaten har gått igjennom rapportene og noe av årets debatt, til hjelp for kommende budsjettbehandlinger i kommunene. ...» (Les mer om denne saken her: http://www.velferdsstaten.no/Forsiden/?article_id=69249.)

Til videre lesning:

• http://www.velferdsstaten.no/
• http://www.nhoservice.no/omoss/
• http://www.fagforbundet.no/
• http://sv.no/SV-der-du-bor/Akershus/Ullensaker/Nyheter/Liv-Herning-Prioriter-ideelle-og-offentlige-virksomheter-framfor-kommersielle