Jeg har på papiret vært hjemløs i et år, det har gitt meg god tid til å finne og lære meg greie løsninger på ugreie problemer. Dessverre er det ikke slik at det er faktum for alle her i Drammen. Jeg gikk en tur inn på et av utestedene på torget en tirsdag kveld, og der havnet jeg i prat med en Drammenser i samme situasjon som jeg stod i for et år siden. En 18 år gammel gutt som satt på et av byens utesteder i mangel på tak over hodet, og slik hadde det vært siden midten av mai, da foreldrene hans kastet han ut. Møtet med NAV hadde ikke gitt mye avkastning, han stod fremdeles uten sted å bo, i samme situasjon som et stort antall andre Drammensere – med lua i hånda på leting etter bosted med NAVs depositumsgaranti og null kroner i lommeboka. Det er veldig nedbrytende i lengden å høre «bare finn en bolig, så ordner vi resten», for i Drammen kan dette føles som å lete etter gull i enden av regnbuen, det finnes ikke.

Et presset boligmarked setter vanskeligstilte i en situasjon der man risikerer langvarig boligjakt og fordi boligene ikke finnes, verken hos NAV, kommunen eller på markedet, er det null hjelp å hente, og man bruker tiden sin nærmest på å spille lotto, med tak over hodet som gevinst.

Dette er dessverre ikke den første jeg har møtt i min egen situasjon på min egen alder. Siden jeg flyttet til Drammen har jeg ikke bare sett mange, men jeg har sett et økende antall. Jeg mener derfor det er på tide å gjøre noe. For byfornyelsen er kanskje ikke en grå blokk full av masse små hybelleiligheter for ungdom den store drømmen, men for meg som hjemløs høres dette ut som en fremtidig perle for byen. SV setter sosial boligbygging på dagsorden for det kommende valget og vil konkret foreslå at kommunen bygger utleieboliger i sentrum på noen av tomtene som i dag brukes til parkering, for eksempel i Nedre Torggate.

Heldigvis for denne ungdommen var han en ålreit kar, og jeg er en ålreit kar med litt lenger fartstid som hjemløs og greiere løsninger på tak over hodet, så jeg ga han et sted å sove, og sendte med han en pakke tobakk som trøst i elendigheten når han begynte på sin neste dag som hjemløs.

Forhåpentligvis ser jeg han ikke på en av byens utesteder om et år, fremdeles i samme situasjon. Forhåpentligvis gjengjelder han tjenesten til noen andre om det er han som vandrer inn og kommer i prat med en som er i situasjonen han var i. Forhåpentligvis stemmer befolkningen i Drammen for sosial boligbygging slik at han skal slippe å gjengjelde tjenesten.

Det er synd når tak over hodet skal basere seg på nestekjærlighet og ikke menneskeretten det er, i 2011 i verdens rikeste land.

Boye Molberg, ungdomskandidat for Sosialistisk Venstreparti

Dette innlegget sto på trykk i Drammens Tidende 15. juli 2011