Takk for innsigelsesinstituttet!

Ikke fordi jeg har noen personlig glede eller fordel knyttet til dette, men på grunn av de resultatene innsigelsesinstituttet kan vise til. Jeg velger å komme med noen eksempler:

Trillemarka ble vernet tross svært stor lokal motstand. Hadde ikke Fylkesmannen og i siste instans Miljøverndepartementet tatt en overordnet styring i denne saken, ville verneområdet blitt betydelig redusert og naturverdier gått tapt. Nå har vinden langt på vei snudd, Trillemarka blir sett på som en perle, en merkevare som kommunene benytter i næringssammenheng. Som profileringsbegrep og sett i en nasjonal sammenheng har flere et forhold til Trillemarka enn til Kunstnerdalen.

En rekke verneverdige bygg hadde blitt rasert av utbygningsinteresser om ikke Riksantikvaren eller fylkeskommunen hadde hatt anledning til å gi innsigelse. Etter min oppfatning har fylkeskommunen for sjelden avgitt innsigelse i kulturminnesaker. Resultatet er at konfliktfylte saker blir sparket oppover i systemet, og Riksantikvaren vil da fatte endelig vedtak, over hodet på både lokale og regionale myndigheter.

Gudskjelov har vegmyndighetene innsigelsesrett. Det skal for eksempel ikke være slik at enkeltprosjekter bidrar til å redusere trafikksikkerheten. Kroneksemplet er avkjørsler. Vegmyndighetene må ha rett til å si ja eller nei til en ekstra avkjørsel på veiene de forvalter. Andre aktuelle eksempler er at det igangsettes byggevirksomhet som gjør at vegsystemet sprenges med trafikkork som resultat. Utbygging av Gulskogen senter er et eksempel på det siste. Her burde noen satt foten ned slik at vegsystemet var utbygd med tilstrekkelig kapasitet til å tåle trafikktilstrømningen før utbygging av senteret.

Lokalt er det et gode at Fylkesmannen avga innsigelse i forhold til utbyggingsplanene på Lierstranda. At Buskerud fylkeskommune ikke gjorde det samme er en ren fadese. Dette området kan ikke betraktes utelukkende som et utbyggingsområde for Lier kommune. Det ville gå helt galt av sted om ikke jernbaneverket for eks. eller Drammen havn skulle ha mulighet for å ha et ord med i laget når planer legges.

Innsigelse medfører ekstra arbeid, det går med ekstra tid, og dette kan oppleves frustrerende. Men det norske demokratiet er slikt bygget opp at alle meningsberettigede skal ha anledning til å gi uttrykk for sitt syn før endelig vedtak fattes. Her er ikke forskjell på kong Salomo og Jørgen Hattemaker. Både enkeltpersoner, private organisasjoner og offentlige instanser har denne retten. Dette omfattende arbeidet sikrer et best mulig resultat. Ingen skal kunne komme etter med påstander om at de ikke er blitt hørt. Sluttresultatet blir et mest mulig gjennomarbeidet prosjekt, og med god forankring.

Betyr så dette at lokalt politisk skjønn blir overprøvd ? Ja, slik er det. Og det er ikke noe galt med det. Dersom innsigelsesmyndigheten fjernes ville et tilfeldig flertall i et kommunestyre plutselig ha en vetorett - som politbyrået i det gamle Sovjet. Dette stemmer dårlig med våre demokratiske tradisjoner.

Til slutt vil jeg minne om at en innsigelse ikke innebærer at et prosjekt blir stanset. Neste trinn er forhandlinger og inngåelse av et kompromiss. Det kan da ikke være så ille?

Gotfred Rygh

Gruppeleder SV

Buskerud Fylkeskommune