Regjeringen har vedtatt at rederiene skal betale 14 milliarder i skatt. For første gang skal rederne - med det fellesstrekk at de er godt representert på Kapitals liste over Norges rikeste personer - betale skatt som merkes for rederivirksomheten sin. Dette er svært presis omfordelingspolitikk, og det enkeltvedtaket i regjeringen som omfordeler flest penger fra de aller rikeste til fellesskapet. Derfor er det også svært omstridt.

SVs utgangspunkt var at rederne bør betale 28 pst. skatt som alle andre, samt at de burde betale de 21 milliardene i skattegjeld som de har fått lov til å skyve foran seg de siste ti årene. SVs standpunkt deles av flertallet i rederiskatteutvalget med NHH-professor Guttorm Schjelderup i spissen, og alle uavhengige økonomer.

Men vi møter en massiv motstand fra alle de øvrige partiene på Stortinget, et bortimot samlet næringsliv og en samlet fagbevegelse som mener at rederne for fremtiden i praksis bør slippe skatt, og dessuten få ettergitt det aller meste av skattegjelden. Begrunnelsen er frykten for at dersom skatten heves vil rederiene flagge ut, alle som en. Det ville bety at alle norske sjøfolk på utenriksfart og supply på sikt ville miste jobben. I tillegg påstås det at det vil føre til at verftsindustrien og skipsfinansnæringen ville gå tapt. Dette er skremselspropaganda, men fungerer ganske effektivt i mange sårbare kystsamfunn. Norsk verftsindustri vinner kontrakter på bygging av skip fordi de bygger gode skip til konkurransedyktige priser, ikke fordi rederiene drives fra Norge.

Vi innså at vi hadde to alternativer: Enten videreføre dagens ordning. Det ville betydd at ingen nye norskkontrollerte skip ville blitt registrert i Norge med norske sjøfolk, etc. I tillegg ville dagens trend med en gradvis utfasing av norskregistrerte skip til EU og Singapore blitt videreført, og det ville skjedd en videre opparbeidelse av nye skattekreditter. Risikoen ved et slikt alternativ var at første regjering der SV ikke inngikk både ville innført EU-skatt og ettergitt det meste av skattekredittene i tråd med redernæringens og fagbevegelsens ønske. Ingen i opposisjonen har så langt støttet kravet om at skattekredittene burde innkreves i sin helhet, snarere tvert imot.

Det andre alternativet var å innføre tonnasjeavgift på EU-nivå, kombinert med å kreve inn mest mulig av skattekredittene. Regjeringen ble enig om 2/3, noe som utgjør 14 milliarder. Samtidig tvinger vi rederiene til å bruke den siste tredjedelen, 7 milliarder, til å investere i miljøtiltak på skipene, ellers går også disse midlene inn til statskassen. Konsekvensene av vedtaket er redusert egenkapitalgrad i de aktuelle rederiene, antakelig litt lavere aktivitet, samt overføring av betydelige verdier fra eierne av rederiene til fellesskapet til for eksempel flere lærere og sterkere tiltak mot fattigdom.

Jeg mener at det å få inn 14 milliarder kroner til fellesskap og velferd, hovedsaklig fra de rikeste i landet, er svært god fordelingspolitikk. Dette er både riktig og viktig politikk.

Magnar Lund Bergo

Stortingsrepresentant SV