Av Gina Barstad, stortingsrepresentant for SV

På Høyres landsmøte forrige helg klarte Erna Solberg å presse landsmøtet til ikke å si nei til datalagringsdirektivet (DLD), til tross for stor motstand i eget parti. Vedtaket peker på negative sider ved direktivet, men sier ikke klart nei. På den måten kan Solberg komme personverntilhengerne i Høyre i møte med den ene hånden, og sikre innføringen av direktivet med den andre.

Fra EU-kampen og kampen mot andre EU-direktiver vet vi at alt som ikke er klart nei blir stilltiende aksept. Vår eneste mulighet til å unngå DLD i Norge er å legge ned veto. Solberg griper etter mellomløsninger, men de finnes simpelthen ikke. I EU-spørsmål er svaret alltid ja, eller nei.

Som motstanderne, både i Høyre og andre partier, har pekt på er det flere sentrale punkter ved DLD som er høyst problematiske, og som bryter med norsk rettspraksis på helt fundamentale områder. Det mest åpenbare er prinsippet om at alle er uskyldig til det motsatte er bevist. Med DLD blir det motsatte en realitet - alle skal overvåkes, uavhengig om man er mistenkt for noe kriminelt eller ikke.

SV og Sp har sagt at vi vil gå imot datalagringsdirektivet. I Stortinget er det bare Arbeiderpartiet som har sagt at de støtter direktivet. Dette er med andre ord den eneste saken Høyre avgjør i løpet av åtte år med flertallsregjering!

Til syvende og sist handler dette om hvorvidt Solberg og Høyre synes det er viktigere å ha et godt forhold til Brussel enn å sikre norske innbyggeres personvern.

(Dette leserinnlegget sto på trykk i Bergensavisen 20/05 2010)