Hittil har disse tre temaene vært presentert som ”kjønnsnøytrale” Ingen har vektlagt det enkle faktum at kvinner jobber i eldreomsorgen (82 % av alle ansatte i PLO er kvinner), at det er menn som kjører over Danmarksplass (kompliserte tall, men det vi vet er at 72 % av menn mot 60 % kvinner kjører til arbeid og at menn har i gjennomsnitt 50 % lenger vei) At det er menn som trenger skjenkeregler da kun 91 av 1744 brudd på politivedtektene var begått av en dame.

At de tre store sakene i lokalvalget gjøres ”kjønnsnøytrale” er kanskje ikke så rart. Når var en kvinnelig valgforsker i media? Hvor mange kvinnelige ledere i nyhetsproduksjonen har BT? (Ingen) Hvor mange politiske redaktører er kvinner? Hvor mange kvinnelige journalister i Bergen dekker valgkampen. En kjapp telling i Bergens Tidende viser at når kuriositeten Trine Eilertsen er i permisjon er det nok tilløp til brakkehumor i glasshuset.

Når det politiske kommentatoriet ”kjønnsnøytraliserer” alle problemstillinger tjener det denne høyresiden i norsk politikk. Høyresiden slipper da unna diskusjonene om de strukturelle ulikhetene mellom kjønnene. Mannen tjener mest, mannen er journalist eller valgforsker, mannen kjører bil til jobb og mannen bryter gjerne en politivedtekt på vei hjem en lørdags kveld.

Mannen trenger tydeligvis fremdeles et kurs i å være relasjonell og damene trenger å stemme SV, fordi det er det eneste partiet som skjønner at noen strukturer fremdeles er der, selv om den store majoritet later som om de ikke finnes.