To tusen takk for invitasjonen til SV og meg. Jeg tar sjansen på å stille bare i t-skjorten siden det varmer så godt å se at så mange samfunnsbevisste idealister og medmennesker har møtt frem for denne viktige saken – selv på en så kald januardag. SV-skjorten varmer også ekstra godt i dag. Jeg er stolt over å stå her som representant for et parti som sier utvetydig ja til arbeidstakernes rettigheter i Norge – og derfor et utvetydig nei til EUs vikarbyrådirektiv.

Det er lett å si mye om innføring av EUs vikarbyrådirektiv i Norge, men likevel overraskende vanskelig å si noe positivt om det. Tilhengerne vil snakke om å sikre rettighetene til de som alt arbeider i vikarbyråer. Svaret er i så fall at det kan vi godt klare uten hjelp fra EU – og uten å svekke rettighetene til de fast ansatte. “Heltid en rettighet – deltid en mulighet” har vært et viktig slagord for oss i SV og for mange i fagbevegelsen de siste årene. Den kampen blir satt langt tilbake hvis vikarbyrådirektivet blir norsk lov. Det vil åpne for overgang fra fast ansatte med heltid til midlertidige vikarstillinger med deltid - og samtidig for en overgang fra organiserte til uorganiserte arbeidstakere.

EUs vikarbyrådirektiv som norsk lov vil slik bli et alvorlig tilbakeslag for arbeidstakeres rettigheter i Norge, og på sikt også for fagbevegelsens stilling. Enda mer alvorlig er vikarbyrådirektivet likevel som et nytt høydepunkt for en urovekkende utvikling mot at EU-direktiver blir til norsk lov selv om de er svært dårlig tilpasset forholdene i Norge og den norske velferdsmodellen. Jeg kan med litt godvilje forstå folk på venstresiden som i 1994 var for EU-medlemskap i håp om å påvirke utviklingen av EU. Men jeg sliter med å forstå de som slik utviklingen av EU har blitt, i dag frivillig vil innføre direktiver derfra i Norge. Det norske folk har to ganger i folkeavstemninger gjort det klart at de ikke ønsker å bli styrt per direktiv fra Brüssel. Likevel strømmer det nå på med stadig nye direktiver fra Brüssel som dramatisk kan påvirke hverdagen til folk i Norge. Historiene om Tjenestedirektivet og Datalagringsdirektivet er alt for vel kjent.

Vi i SV har hele tiden stått der på barrikadene i kamp mot den utviklingen, og alle fremmøtte kan være trygge på at vi vil fortsette med å gjøre det i de kommende årene. Men vi trenger hjelp fra idealister og gode medmennesker i andre partier for å lykkes med å snu utviklingen. For å stoppe EUs vikarbyrådirektiv trengs det samme som for å stoppe EUs postdirektiv: Et godt organisert grasrotopprør internt i fagbevegelsen og i Arbeiderpartiet. De i Arbeiderpartiet som nå engasjerer seg mot vikarbyrådirektivet kan være trygge på at de samtidig gjør en viktig innsats for sitt parti. Jeg vil gå som langt som til å si at kampen om vikarbyrådirektivet blir det nærmeste medlemmene i 2012 vil komme en kamp om Arbeiderpartiets sjel: Dette går direkte på partinavnet og på identiteten som et parti for arbeidernes rettigheter. Skulle det ende opp med at partiet gir grønt lys for innføring av dette direktivet i Norge, gir man samtidig rødt lys til hundretusener av velgere som i en viktig sak da vil være mer enig med alternativet til venstre for Arbeiderpartiet. I så fall kan man før stortingsvalget i 2013 få en situasjon som faretruende likner den man hadde før stortingsvalget i 2001, da Arbeiderpartiet gjorde det dårligste resultatet i moderne tid. Selv om SV gjorde sitt beste valg noensinne i 2001 ble effekten borgerlig flertall og fire år med en høyredominert regjering. Skulle det skje igjen i 2013 kan konsekvensene bli enda mer dramatiske: Arbeidstakernes rettigheter var under press ute i Europa allerede før finanskrisen, og utviklingen senere har vært hjerteskjærende. Man snakker i mange europeiske land om en generasjon unge som først faller utenfor arbeidsmarkedet, og så får lav lønn og dårlige rettigheter hvis de endelig kommer seg inn. Og fagbevegelsens stilling er sterkt svekket innenfor EU. En slik utvikling ønsker vi ikke her i Norge. Derfor står vi i dag og i vår sammen i kampen mot EUs vikarbyrådirektiv. Det er en kamp vi må vinne og en kamp vi skal vinne!