Terror til ettertanke
Foto: Dagny Owrenn
Det er lov å kritisere islam, kristendommen og alle andre religioner. Det er lov å ta skarp avstand fra og bruke sterke ord om alle former for fundamentalisme. Det er lov å være opprørt, forbannet, fortvila og sint over norgeshistoriens mest uhyrlige og avskyelige kriminelle handlinger. Men det er naturligvis ikke lov å ta hans ekstremisme til inntekt for alle kristne. Like lite som det ville vært lov å legge ansvaret på alle muslimer dersom forbryteren hadde vært en ung, pen, norsk, muslim fra østkanten.
Reaksjonene etter attentatet mot regjeringskvartalet og massakren på Utøya tjener det norske folk og politikerne til ære. Det varmer å se en nasjon samle seg om våre felles demokratiske og humanistiske verdier. Et samlet folk viser avsky mot de groteske kriminelle handlingene som en pen, ung, norsk, kristen vestkantgutt har gjennomført.
Nå som støvet har lagt seg i regjeringskvartalet og hverdagen sakte er i ferd med å vende tilbake, må det være lov å reflektere over hvordan reaksjonene hadde vært dersom norgeshistoriens største terrorist ikke hadde vært en forvirra kristenfundamentalist, men en forvirra islamsk fundamentalist. Jeg er dessverre ikke sikker på at det ville vært like verdig og vakkert. Det gir meg, og bør gi oss alle, litt å tenke på.
Det er lov å kritisere islam, kristendommen og alle andre religioner. Det er lov å ta skarp avstand fra og bruke sterke ord om alle former for fundamentalisme. Det er lov å være opprørt, forbannet, fortvila og sint over norgeshistoriens mest uhyrlige og avskyelige kriminelle handlinger. Men det er naturligvis ikke lov å ta hans ekstremisme til inntekt for alle kristne. Like lite som det ville vært lov å legge ansvaret på alle muslimer dersom forbryteren hadde vært en ung, pen, norsk, muslim fra østkanten.
Dersom jeg med utgangspunkt i at Anders Behring Breivik var medlem i Frp i ti år og har hatt styreverv i partiet, framsatte den uhyrlige påstanden at partiet er et arnested for høyreekstremisme, ville reaksjonene fra partiet og partiets velgere være meget skarpe - og med meget god grunn. Å generalisere fra hva en person har gjort til å fordømme ei hel gruppe er ikke bare usakelig og urimelig, det er utillatelig og dumt. Frp har naturligvis ikke noe ansvar for terrorhandlingene.
Alle tar sjølsagt klart og tydelig avstand fra så ekstreme handlinger. Gråsonene blir større og mer uklare når vi kommer til deler av tankegodset bak.
Det finnes grums i krokene i alle partier. Tidligere stortingsrepresentant for Høyre, Halgrim Berg, har skrevet to bøker med ulike konspirasjonsteorier om hvordan islam planlegger å overta samfunnet og undergrave kulturen vår. Men jeg har ingen mistanker om at Høyre som parti står inne for Berg sine grove generaliseringer og forenklinger. Ledelsen i Høyre har vært veldig tydelige, og Halgrim Berg står i partiets skammekrok. Arbeiderpartiet ekskluderte en tillitsvalgt tidligere i år for å ha fremmet liknende synspunkter.
I Frp derimot har denne typen islamfrykt kommet fra flere av partiets mest sentrale tillitsvalgte som Carl I. Hagen, Per Sandberg, Christian Tybring Gjedde, Per-Willy Amundsen, Ulf Erik Knutsen m.fl. Det er derfor et ubehagelig, men ikke overraskende faktum, at Anders Behring Breivik valgte Frp. Det er heller ikke første gangen at partiet har opplevd at høyreekstreme har hatt ei fortid i partiet før de ble så ekstreme at de valgte å forlate partiet eller er blitt kastet ut.
Det er et politisk lederansvar å slå hardt ned på alle former for generaliseringer ut fra hva en eller noen få ekstreme enkeltrepresentanter for ei gruppe får seg til å si eller gjøre. Ledere på alle nivåer i alle partier bør nå sette ned å tenke gjennom hvordan de ville ha reagert og ordlagt seg dersom terroristen hadde vært muslim og ikke kristen. Jeg tror mange ville få mye å tenke på; ikke minst i Frp.
Jeg registrerer at leder av Oslo Frp og stortingsrepresentant Christian Tybring Gjedde først tre uker etter tragedien på Utøya, beklager hvordan han ordla seg i kronikken han skrev sammen med styremedlem Kent Andersen i Aftenposten 25.august i fjor. Men han beklager ikke innholdet. Hele kronikken er et langt angrep på det flerkulturelle Norge. på islam generelt og på Arbeiderpartiet spesielt. De konkluderer med følgende: ”Men vil vi hjelpe Arbeiderpartiet med å bytte ut norsk kultur med ”flerkultur”. Aldri! Vil vi bidra til kultursviket? Ikke om noen hadde satt opp plakaten ”skutt blir den som…”! Vil vi noen gang føle oss ”flerkulturelle” Aldri i verden! For vi tror ikke på noe flerkultur. Vi tror det er en drøm fra Disneyland. Rotløshet satt i system. Idioti på lang sikt og vi tror det kan komme til å rive landet vårt i filler”.
Medforfatter Kent Andersen er tydeligvis ikke like ydmyk. Til Dagbladet sier han 12.august at ”så langt er det ingenting som tyder på at jeg skammer meg over et eneste ord.” To dager etter angrepet på Utøya skriver Andersen tvert imot på bloggen sin ”Å skylde på Frp og at vi skaper innvandrerfiendtlighet er latterlig. Det er Arbeiderpartiets hodeløse innvandringspolitikk som skaper fiendtlighet og motstand. Hva hadde de ventet?” Vi har i det siste sett flere lokale tillitsvalgte i Frp som har kommet med liknende utsagn i lokalavisene landet rundt. Flere tillitsvalgte i Frp har uttalt at de tar skarp avstand fra terrorhandlingene, men sier samtidig at de deler synet til Anders Behring Breivik på det flerkulturelle Norge og kritikken mot Ap.
Handlinger skjer aldri i vakuum. De er alltid resultat av hva vi tenker og sier. I en kronikk i Dagbladet 12.august kommer Torkel Brekke med viktige tanker om dette. Mange tror at hatefulle ytringer på nett og andre steder virker som sikkerhetsventiler. Men sannheten er at hatefulle ytringer fører til flere hatefulle ytringer. Hatefulle ytringer er ikke bare et uttrykk for hat, men er på samme tid årsaken til hat. Ord er ikke bare ord. Hatefulle ord skaper frykt og kan i verste fall føre til hatefulle handlinger. Etter krigen forklarte nazi-offiserer at det var nazi-ideologenes propaganda som gjorde dem i stand til å gjennomføre grusomme handlinger. Mens ideologene på sin side fraskrev seg alt ansvar fordi de påsto at de ikke visste at deres ord kunne føre til den typen handlinger.
Anders Behring Breivik har som mål å skape frykt for muslimene. Han drømmer et rent kristent Norge slik det var på 50-tallet, en drøm han tydeligvis deler med mange i Frp. Dette er den egentlige drømmen fra Disney-land. Norge er for lengst et flerkulturelt samfunn som de aller fleste land i verden. Anders Behring Breivik skal aldri nå målet sitt om at 99.000 norske muslimer skal føle frykt å være norsk. Men det betinger at alle partier er like tydelige når det gjelder ideene bak handlingene som når de viser avsky for sjølve handlingene. Jeg håper at vi alle husker hvordan vi taklet denne terrorhandlinga neste gang en eller annen islamsk fundamentalist sier noe dumt og truer med terror. Jeg håper at vi da opptrer like sindig og klokt som nå. Først da har våre demokratiske og humanistiske verdier vunnet og fanatismen, som bl.a. Anders Behring Breivik representerer, har tapt.










