Innledning

Blindern SV arrangerte et medlemsmøte med Kyrre Lekve fra KD i mai/juni 2008. I den forbindelse ble vi oppfordret til å bidra aktivt til SVs politikkutvikling på feltet høyere utdanning. Dette stemmer godt overens med tidligere vedtatte målsettinger i Blindern SV. For å utarbeide forslag til innspill ble det nedsatt et utvalg bestående av medlemmer og personer med tilknytning til Blindern SV. Dette har bestått av Olivia Salles, Henrik Karlstrøm, Linda Skjold Oksnes og Benjamin E. Larsen. Utvalget vil med dette presentere sine innspill.

Bakgrunn

SV har hatt flere tunge løft på de fagfeltene som dekkes av Kunnskapsdepartementet, med barnehagereform og kunnskapsløftet i grunnskolen. Det er ikke vanskelig å forstå at det har vært vanskelig å prioritere høyere utdanning i en presset ressurssituasjon, men det har bidratt til å svekke SVs status i UoH-sektoren. I en viss grad har nok stemningen bedret seg etter at UoH-feltet ble skilt ut under en egen minister og etter at hvileskjæret ble rettet opp, men vi mener at det fremdeles gjenstår vesentlig misnøye i forhold til forventninger om at SV skulle bidra til å ”rette opp” noe av det forrige regjering gjorde galt med tanke på ledelse og finansiering. Slik situasjonen er nå har vi ikke mulighet til å gjennomføre noen store reformer, men utvalget mener at det finnes muligheter til å gjennomføre mange mindre tiltak gjennom forskrifter og departemental styring som vil bidra til å trekke i riktig retning og gi SV goodwill fram mot valget i 2009.

Tiltak

Størrelse på enheter

Ikke alle institusjoner skal være internasjonalt ledende innen forskning, noen skal bare tilby et godt undervisningstilbud til studentene. Desentralisering er viktig for samsvar mellom studietilbud og bosetningsmønster og samsvar mellom tilbud og regional etterspørsel etter kompetanse. Desentralisert studietilbud vil også kunne senke terskelen for å ta høyere utdanning. Vi mener at SV bør gå inn for å:

• Styrke små enheter og opprettholde utdanningstilbudet i distriktene

   

• Fokusere på allmennytte framfor økonomi og internasjonal konkurranse i vurdering av utdanningstilbudet

   

Tildeling av universitetsstatus

Det eksisterer i dag et veldig uklart skille mellom universiteter og høyskoler. De nyeste universitetene er ganske små, og mange høyskoler har stort tilbud i de høyeste gradene. Mange høyskoler oppretter høyeregradsstudier uten at det er faglig grunnlag for det for å oppnå kravene om et visst antall doktorgradsprogrammer for å bli universitet, antakelig med en idé om at dette gir høyere status (og muligens flere midler). Vi mener at SV bør gå inn for:

•  At universitetsstatusen igjen skal velges politisk

   

•  At man setter en stopp for oppnevningen av nye universiteter

   

Styring og ledelse

I større grad enn før er det innslag av ekstern styring av UHS. Flere institusjoner har representanter fra næringslivet i styrene, som på tross av sin «uavhengighet» stort sett trekker sammen i retning mer markedsretting og inntjeningsfokus. Dette er en uheldig privatisering av styringsmakt. Samtidig er det liten innblanding fra det offentlige (med et klart unntak hva gjelder Norges Forskningsråd). Dermed er det lagt opp til en situasjon hvor styrene består av flere fraksjoner hvor de eksterne og institusjonsledelsen ofte allierer seg mot vitenskapelig ansatte og studenter. Vi mener SV bør gå inn for å:

• Begrense ekstern styrerepresentasjon til å gjelde offentlige instanser som er direkte knyttet til sektoren, for eksempel fagforeninger og representanter fra departement og direktorat

   

• Innføre statlig oppnevnte styrerepresentanter

   

• Garantere valg av fakultets- og instituttledelse, og ikke oppnevning

   

• Fjerne tellekantsystemet som finansieringskriterium

   

• Gå bort fra fokuset på fagdimensjonering og heller legge til grunn langsiktighet og forutsigbarhet som kriterier for organiseringen av undervisningstilbud og forskningsprioriteringer

   

• Styrke institusjonenes styrers mulighet til innflytelse (på bekostning av administrasjonen), muligens ved hjelp av forskriftsfesting/annen normativ styring fra KD av møteplan, innkallingstider og skolering.

   

Finansiering

Det er ønskelig med forskning og utdanning av høy kvalitet, som imøtekommer samfunnets langsiktige behov. Problemet med resultatindikatorene lik de er utformet i dag er at de i stor grad belønner kvantitet fremfor kvalitet og gir utslag i varierende inntekter. Varierende og mindre forutsigbar finansiering har gitt utslag i et mer varierende undervisningstilbud. Dette kan ha gitt utslag i kvalitetssenkning og tiltakende masseutdanningspreg. Formålet med høyere utdannelse er først og fremst å gi studenter gode analytiske evner og eventuelt kvalifisere for en videre forskerutdannelse. Det er derfor viktig å sikre et bredt faglig tilbud, hvor instituttene ikke ”taper” på å tilby tyngre fag. Likende bekymring gjelder for resultatbasert finansiering av forskning, hvor spesielt belønning etter antall publikasjoner gjør at mer krevende forskningsprosjekter blir relativt mindre lønnsomme. Vi mener SV bør gå inn for:

• Å involvere studenter i større grad i forskningsarbeid som et mulig tiltak for å bringe insentivene sammen og motivere til innsats for økt kvalitet på undervisningstilbudet.

   

• En nasjonal pott til støtte til arrangering og deltakelse på fagseminarer for å fremme forskning.

   

• At institusjonenes grad av økonomisk selvstyre bør bevares for å gi rom for interne prioriteringer og gi insentiver til effektiv ressursutnyttelse.

   

• At de kvalitative sidene ved resultatindikatorene evalueres og hvilke insentiver som er styrende i sektoren kartlegges.

   

• Videreføre ordninga med at resultatmidler på forskningssida tildeles på bakgrunn av institusjonenes relative andel av en total pott. Dette motvirker i noen grad driften mot flest mulig publikasjoner.

   

• Redusere muligheten til å bruke avgiftsbaserte studier i randsoneselskaper og erfaringsbaserte mastergrader som ”melkekyr” for institusjonene. Under enhetlig ledelse og budsjettpress vil dette raskt føre til uheldig prioritering av human- og organisasjonskapital.

   

• Resultatkomponentenes betydning bør reduseres ved å unnlate å kostnadsjustere dem og de bør gjøres mer langsiktige. Samtidig må det i så fall følges opp med friske midler i andre potter, slik at totale bevilgninger vokser.

   

Studentvelferd

13% av studenter mot 8% av befolkningen har psykiske lidelser (SSBs levekårundersøkelse). Samtidig viser tall fra SiO at over 40% av brukerne er misfornøyde med hjelpetilbudet på dette feltet. For 4 år siden ble elever i videregående opplæring underlagt arbeidsmiljøloven (kap. 9a). Studenter sitter nå alene igjen som en gruppe uten rettigheter. Dette gjelder både det fysiske og det psykiske arbeidsmiljøet. Når det gjelder helsetjenester i Norge er tannhelse blant den mest kostbare tjenesten. Undersøkelser gjort i Trondheim viser at hver femte student ikke går regelmessig til tannlege.

En av fem studenter har barn. Slik det er i dag nyter studentforeldre ikke like godt av goder som andre i samfunnet. Studenter opplever i flere sammenhenger å ’falle mellom to stoler’. I arbeidet for å bedre studenters økonomiske situasjon, på vei til heltidsstudenten bør kollektivtransporten være en prioritering. I dag er det også store forskjeller fra by til by. Videre bør studiestøtten reflektere studieårets reelle lengde. Boligutgifter er studenters viktigste utgiftspost. Å sikre flere studenter tilgang til billigere bolig er grunnleggende for mye av SVs politikk, som sosial utjevning og veien til heltidsstudenten. I dag bruker studenter over halvparten av stipendet på bolig.

Vi foreslår at SV går inn for:

• Standard pris for kollektivkort i hele landet; 200 kr. for et månedskort for alle studenter uavhengig av alder.

   

• 11 måneders studiefinansiering.

   

• Å forsere bygging av 1000-1200 nye studentboliger i året, som lovet i Soria Moria.

   

• Se på mulighet for makspris for utleie, evt. gjennom storbytilskudd til samskipnadene

   

• Innen første år etter avsluttede studier må studenter sikres rett til 6 mnd. permisjon.

   

• Studenter skal ha tannhelsetjeneste på lik linje med de under 18 år, evt. bør andre ordninger utredes

   

• Egen arbeidsmiljølov for studenter, evt. inklusjon i den gjeldende for elever

   

• Studenters tilgang på psykososiale tjenester må kartlegges nasjonalt (en del samskipnader gjør lokale undersøkelser)

   

Forskning

En del av tiltakene som står her kunne like gjerne stått under ’finansiering’, men er listet opp her fordi de er strengt forskningsrelaterte. Forskningspolitikken lider i dag i hovedstrømsmedia under en del trangsynte stereotypier om egenrådige og trangsynte professorer, lite endringsvillige institusjoner, at finansiering ved studenttilsøking er egnet til å fremme framragende forskning og at UoH-sektoren er en uforløst sareptas krukke for næringsutvikling. Mot dette bør det spissformulert fremmes bilder av idealistiske visjonære, vitale institusjoner med levende demokratier, langsiktig kunnskapsbygging og innbitt hamring på norsk næringslivs manglende bidrag til forskningsinnsatsen, der det økonomiske ansvaret for å bygge bro mellom grunnforskning og produktutvikling må ligge i privat sektor. I tillegg til disse retoriske grepene vil vi fremme noen forslag som etter vår mening kan bidra til å fremme kvalitet og bedre SVs status i forskningsmiljøer:

• Ta grep for å få initiativ i rangeringsdebatten. Framstille Times’ Higher Education Supplement (THES-) og Shanghai-rangeringene som useriøse og fullstendig uegnet til å rangere norske, og i stor grad også europeiske utdanningsinstitusjoner. Fremme rangeringer bygd opp rundt Berlin-prinsippene (
  )

   

• Innføre en ”gaveforsterkningsordning” til mottakere av særlig store EU-prosjekter og andre administrasjonsintensive finansieringsordninger, der tildeling utløser administrativ støtte fra f.eks. NFR, slik at forskerne fritas for det administrative arbeidet.

   

• Styrke institusjonenes forskningskomiteer, gi dem forsterket mandat vis-à-vis institusjonenes styrer (krever dessverre muligens revisjon av UoH-loven)

   

• Opprette belønningsordninger for forskningsmiljøer som leverer vesentlige bidrag på ulike fagfelter (se i sammenheng med ”kvalitetspriser”). Sørge for innretning som gir medieoppmerksomhet.

   

• Aktivt bruke kontaktnettverk for å identifisere gode prosjekter og gi dem rosende omtale i offentlige sammenhenger.

   

• Avverge at pengesterke aktører overtar styring med hvilke forskningsområder som profileres positivt. Nøkkelord: Rimi-Hagen, Statoil. Prioritere bruk av KDs informasjonsressurser i dette øyemed.

   

• Gi offentlig støtte til å holde forskningskonferanser, kanskje til og med –festivaler, etter mønster fra tilsvarende tiltak og praksis i kultursektoren.

   

• Ikke ta inn over seg arbeidsgiveres og enkelte studentgruppers fokus på at bachelorstudier framstår som teoritunge, ikke gi studiepoengsuttelling for praksis i større grad enn i dag. I den grad dette framstår som et problem skyldes det uklar arbeidsdeling i sektoren mellom praktisk (profesjons-) og teoretisk (akademisk) rettede institusjoner.

   

• Revidere NOKUTs forskrift om kriterier for akkreditering av studieprogram. Dersom NOKUT-systemet opprettholdes som i dag, bør det utarbeides minst to forskrifter for både bachelor- og masternivå, der det skilles mellom hovedsakelig profesjonsrettet og akademisk rettet utdanning. På samme måte bør stillingskategoriene endres.

   

• Innføre ’kvalitetspriser’ for forskning innen ulike felt, der uttellingen ikke nødvendigvis er enorm (en avsetning på bare 5% av resultatmidlene vil likevel være tilstrekkelig til å skape stor oppmerksomhet om tiltaket), men der det innføres et tydelig kvalitativt insentiv. Bedømmelse overlates til fagbaserte komiteer med sterk internasjonal fagfellerepresentasjon.

   

• Undersøke hvorvidt det er mulig å gi unge forskere større grad av frihet på et tidlig tidspunkt i karrieren for å fremme større statusmobilitet internt i det akademiske hierarkiet.

   

• Vurdere å gjøre NFRs støtteordninger mer risikovillige i forhold til prosjektplan og akademisk personale. Legge større vekt på ideer og resultater av tidligere prosjekter enn ansiennitet og prestisje.

   

• Vurdere viktigheten av å opprettholde skillet mellom 1. amanuensis og professor.

   

Avslutning

Vi vil takke for invitasjonen til å komme med innspill. Vi tror at SV har et betydelig potensial hos velgere som har sitt daglige virke i UoH-sektoren. Imidlertid mistenker vi at vi ennå sliter med å finne profilen som kan realisere dette. Vi tror at summen av en rekke små endringer som i seg selv ikke trenger å være spesielt dyptgripende, kan være nok til å skape et positivt momentum. Det vi i så fall vil kommunisere er at SV har funnet de kvalitetsfremmende tiltakene kvantitetsreformen manglet, en større vilje til nytenkning og belønning av risiko enn de konservatives gammeldagse tellekanter og en politikk der hierarkier må vike for demokrati. Vi håper våre forslag kan bidra et lite stykke på vei.