I kulissene skimtes en heftig kamp om de store pengene fra kommende byggeprosjekt på Filipstad og Frognerstranda, og avisene har i den senere tid hatt flere oppslag med kritiske røster om hvordan utviklingen og utbyggingen av den moderne Fjordbyen har blitt - så langt.

Stadig flere av våre innbyggere mener at de nye Fjordbyområdene ikke har åpnet byen mot fjorden for hele befolkningen slik intensjonen for den nye Fjordbyen i sin tid ble presentert; som noe helt fantastisk for alle i byen! Så langt har vi fått et luksuriøst, trygt og skjermet sted for de med mye penger. Middelalderparken er et hederlig unntak, men Tjuvholmen er et skremmende eksempel på hvor galt det kan gå når private alene får styre utbyggingen og profitt fremstår som det viktigste. Da går utbyggingen på bekostning av tilbud og livskvalitet til hele folket. - Og slik vil vi ikke ha det -

I markedsføringen av utbyggingen av Tjuvholmen ble området fremstilt som Fjordbyens flaggskip, et offentlig rom tilgjengelig for alle. I dag er det lite som minner om det, alt er privatisert. ”Dette er helt i strid med uttalte intensjoner for Fjordbyen,” sier Julie Sjøwall Oftedal, journalist i Arkitektnytt. På Tjuvholmen er fellesområdene på bakkenivå privateid, overvåket og utformet på en slik måte at det virker ekskluderende på store deler av befolkningen. Vaktselskapene har blant annet rett til å bortvise ”de som ikke er pene nok”. Denne delen av byen er ingen formidler mellom fjorden og byens befolkning som helhet. Sjøwall Oftedal kaller det en simulert offentlighet. Dette er rett og slett skremmende. - Og slik vil vi ikke ha det. -

Lokalavisa hadde i mai en artikkel om Tjuvholmen med overskriften ”En huslig holme?” Spørsmålstegnet er viktig her.

Og nå står den store juvelen – Filipstad- for tur. Området er større enn 45 fotballbaner og 10 ganger større enn Tjuvholmen, og det er anslått at 15-20 000 mennesker skal bo og arbeide der. Planleggingen og utbyggingen av hele Fjordbyen har pågått i snart en liten menneskealder, og det har resultert i mange erfaringer på godt og vondt. På Filipstad (og Frognerstranda) kreves det av oss at vi må lære av tidligere feil som er begått – og ikke gjenta dem! Det er derfor viktig med en åpen og inkluderende planprosess hvor bydelen og bydelens beboere må bli hørt. Et høyst aktuelt eksempel som må med i planprossen, er for eksempel en ny T-banestasjon på Filipstad. Innen noen minutters gange vil stasjonen kunne betjene 40-50 000 mennesker fordelt på innbyggere og arbeidsplasser når vi tar med nabo-områdene Aker brygge, Tjuvholmen og deler av Skillebekk, Ruseløkka, Skarpsno og Gimle. I tillegg kommer alle besøkende til de nevnte områdene. (Bare Aker brygge skilter med 12 millioner besøkende i året.)

Vi må huske på at det vi nå vedtar skal bidra til vekst og trivsel og trygghet i generasjoner fremover. Dette er viktigere enn kortsiktig profitt og krav til størst mulig arealutnyttelse.