Det er per i dag lagt opp til en utvidelse av skolegrensene for å dekke opp behovet for flere skoleplasser fra 2012. Det vil si at familier som sogner til et bestemt skoleområde risikerer å bli skrevet inn på en skole i et annet område. Konsekvensene kan bli betraktelig lengre skolevei, at klasserom blir fylt til randen, at søsken og venner skilles og at integreringen av andregenerasjons innvandrere sinkes. Nok en gang ser vi at pengesekken veier tyngre enn trivsel, kvalitet og bærekraft.

Som grønn sosialist syns jeg det er synd at flere barn skal bli kjørt til og fra skolen. Bilbruken er allerede en stor belastning for miljøet, både lokalt og globalt. Dette er ikke et steg i riktig retning.

Den beste løsningen hadde vært at skoledistriktenes kapasitetsbehov kunne løses innenfor distriktene. En mulighet hadde vært utnyttelse av andre lokaler og bygging av midlertidige brakker. Men, som på alle andre områder, fins det en bremsekloss for å utøve bærekraftig politikk og det er trang økonomi. Bydelsbudsjetter er nullsumspill. Den enes gevinst er den annens tap. Dersom nye utfordringer dukker opp er det avgjørende å finne den minst kostnadskrevende måten å løse problemet på. I dette tilfellet betyr det å utnytte kapasiteten til fulle i ett skoledistrikt, dersom det kan dekke opp behovet i nabodistriktet. I praksis kan dette gi seg utslag i overfylte klasserom, flere elever per lærer og dårligere kvalitet på både læring og inneklima.
Trygghet og trivsel er viktig for å få en så positiv start på skolen som mulig. Men for de barna som begynner på skolen uten sine lekekamerater, og i ukjente omgivelser, kan skolestarten bli en helt annen.

Disse barna ble ikke skolebarn over natta. Det borgerlige byrådet, som har styrt byen i over 20 år, har hatt god tid på å legge opp til mer langsiktige og bærekraftige løsninger. Alle prognoser tilsier en kraftig befolkningsvekst i årene som kommer. De borgerlige sier de er opptatt av kvalitet i skolen, men skyver problemet foran seg ved å gå for dårlige og kortsiktige løsninger. Byrådslederen må ta ansvar!

Forkortet innlegg publisert i Aften, 30. november.