At Hagen opptrer som opposisjonspolitiker i byen som styres av hans eget parti er både underlig og interessant. Interessant er det også at Hagens taktikkeri syntes å inngå som en del av noe som kan minne om en kultur for ansvarsfraskrivelse. Foretrukket praksis for Oslos byråd de åtte årene FrP har styrt byen sammen med Høyre har vært å sno seg unna ansvar for alle uønskede følger av egen politikk. Eksemplene er mange: Holmenkollen, Altea, Flexus, TT-tjenesten og Adeccosaken. Det er alltid ”noen andre” som har skylden; det være seg enkeltpolitikere, etater, private eller regjeringen. Denne gangen er det de ”de ti sosialistiske bydelsutvalgene” som, i følge Hagen, ikke sørger for at de eldre får en verdig alderdom.

Har ”de ti sosialistiske bydelsutvalgene” skylden for at byrådet struper bydelenes handlingsrom? At det sittende byrådet, til tross for over 100 millioner kroner i tilleggsmidler fra regjeringens eldremilliard, ikke gir bydelsutvalgene nok penger til at de både kan opprettholde det Hagen mener er et godt nok eldreomsorgstilbud og, for eksempel, besørge forsvarlig bemanning i byens barnehager? Svaret på det er selvsagt nei, men det lar Hagen forbigå i stillhet. For Hagen er det ”dobbeltspill” og ”uverdig” når bydelspolitikerne peker på konsekvensene av byrådets politikk.

Hvis Hagen er så opptatt av verdighet burde han slutte å skylde på andre og heller rydde opp i sitt eget partis rot. Så skal vi andre jobbe for å gi Hagen muligheten til å være opposisjonspolitiker i Oslo på ordentlig etter valget i høst.

På trykk i Lokal Aften 4. mai