I den siste tiden har det vært mye diskutert om folk i offentlige stillinger skal få lov til å bære synlige religiøse symboler som kors og hijab. Jeg synes det er galt å åpne opp for mer bruk av religiøse symboler i det offentlige rom enn den praksisen vi har idag tillater. Uansett religion.

Politiet og domstolene skal være nøytrale. Mange er ikke interessert i at yrkesutøvere som må behandle andre mennesker (dommere, politi og gjerne lærere (som meg)) skal vise verken politiske eller religiøse standpunkt utad. Vi er interessert i mennesker som gjør den jobben de er ansatt og betalt for å utøve. Ikke misjonere eller kommunisere ett eller annet personlig livsyn som ikke nødvendigvis vil påvirke deres profesjonalitet, men som av ufrivillige brukere av disse menneskenes tjenster kan bli oppfattet som provoserende og tillits-svekkende.

Religionskommunikasjon skal ikke være det første som møter et menneske som må oppsøke lege/helsepersonell fordi en krise har oppstått. Enten fysisk eller psykisk. Man skal heller ikke behøve å tillegge en dommer religiøse verdier i minuttene før en dom blir lest opp. Dette vil for mange forsterke den fortvilete følelsen man kan ha i slike situasjoner, noe som igjen kan føre til enda mer mistro ovenfor religiøsitet enn det som kanskje var utgangspunktet.

Jeg skjønner argumentet om at mennesker som blir skadet eller såret av slike ting selv har et personlig problem ved at de ikke ønsker slike religiøse utrykk fremtredende i samfunnet, men det handler om hvilket type samfunn vi vil ha i fremtiden og det handler om å ha forståelse for alle de tusener av mennesker i landet dette ville skapt negative relasjoner til omverdnen for. Det kan være følelsen av at en religiøs dommer dømmer strengere pga sin religion eller en politikvinne som forskjellsbehandler.

Slik vår samfunnsbevissthet er idag, skiller religionene oss desverre mer fra hverandre enn å føre oss sammen.

Selv om religion er en del av et menneskets identitet, er det en privatsak. Et menneskes politiske standpunkt eller valg av klær er også identites-skapende og ikke mindre verdt enn religion. En gutt i en skoleklasse som bes ta av seg lua, må gi avkall på noe han oppfatter som et symbol for sin identitet for å innrette seg etter reglene i den perioden han er i undervisnings-situasjonen. En lærer som er oppslukt av politisk ideologi går ikke med politiske symboler foran sine elever uansett om det er høyre eller venstre han heller til.

Det er heldigvis slik at mange som har en religion ikke trenger forfekte sitt syn på en slik måte at det ikke kan samkjøres med den jobben de måtte ønske seg. Det finnes mange andre yrker der ute for mennesker dette er et problem for.