Nordstrand SV tok for en tid siden et initiativ til et informasjonsmøte omkring utviklingen for Sæterkrysset på Bydelshuset.

Per Rønne som er en av interessentene rundt krysset, redegjorde for hovedtrekkene i planene for fortetningen rundt krysset og fremdriften av både krysset og utbyggingen. Elleve aksjonærer har etablert OT1 Sæter AS for at Oslo kommune skulle få en forhandlingspart å forholde seg til. Styreleder er Sten J. Bennetter og selskapet skal planlegge og få godkjent planer for utformingen av krysset og trafikken gjennom krysset. Bebyggelsen på de fire hjørnene, planlegges i utgangspunktet hver for seg, men det skal sendes inn felles planer for hvert hjørne.

Gitte forutsetninger
Sæterkrysset er regulert som et MPG-kryss. Dette står for miljøprioritert gjennomkjøring som i praksis betyr at de myke trafikantene skal prioriteres. I følge
bestemmelser i reguleringsplaner skal grunneierne være med på å betale for oppgraderingen av et slikt kryss. Oslo kommune ønsker i utgangspunktet at grunneierne skal betale alle kostnadene som er beregnet til mellom 25 og 30 millioner kroner. Dette er ikke partnerne i OT1 Sæter umiddelbart enige i og Jøran Kallmyr som nå er etterfulgt av Ola Elvestuen som byråd i Bymiljøetaten har bedt divisjon Samferdsel om å forhandle frem et avtaleforslag om fordeling av kostnadene. OT1 Sæter mener at kommunen må ta noen av kostnadene selv, og i følge Bennetter, håper man på å bli enige om en proratarisk fordeling av grunneiernes kostnad etter kvadratmeter.

Situasjonen pr. i dag
Det foreligger til behandling to alternative forslag fra OT1 og Bymiljøetaten har kommet med et eget forslag. Ut fra dette skal Planog bygningsetaten (PBE) komme med sin anbefaling til Byutviklingskomiteen i nær fremtid. Den viktigste forskjellen er man sannsynligvis må velge mellom trær og beplantninger eller
sykkelfelt. Det er temmelig sikkert at det blir sykkelfelt både nord og syd for krysset. Grunneierne ønsker at 150 meter av sykkelfeltene opphører gjennom krysset og at sykelistene integreres med annen trafikk (mednedsatt fartsgrense) gjennom krysset. Dette for å prioritere gående og mulighetene for trær og annen beplantning. De har også sagt seg villig til åbetale for beplantningen. Bymiljøetaten ønsker å ha sykkelfelt igjennom krysset og da vil veibane og fortau bli for smale til å gi plass for så mye grønt. Bydelsutvalget på Nordstrand støtterogså en plan med gjennomgående sykkelfelt. Den endelige planen skal som nevnt til behandling i Byutviklingskomiteen, og det er ennå rom for å ha lokale meninger om dette ,før planen er politisk ferdigbehandlet.

Bebyggelsen
Det eneste synlige tegn på bygningsaktivitet er at man startet rivingen av Essostasjonen. De som driver butikker på Sæter har vært lite fornøyd med at arbeidet har stoppet opp, men det bekreftes at rivingen skal være fullført i løpet av et par uker. Arcasa arkitekter har sendt inn et planinitiatv til PBE for bebyggelsen på området S2 som er “juletretorget”. Blokkene som ligger der fra før skal påbygges, Kittelsens vei stenges, det kommer en ny blokk på 4 – 5 etasjer. Under og på Sæterkrysset skal det bli rikelig med parkeringsplasser hvorav 80% under bakken. Det planlegges et flott torg som skal være fritt for biler. Det er Fagerstad Sæter AS som bl.a. NorgesGruppen ASA og Arnstein Granlie står bak, som skal stå for denne byggingen og de vil etter alt og dømme komme først i gang på denne tomten. Østlie Eiendom AS har også sendt inn planskisse for området (S4) som ligger bak Bjørn Frisør. Bygningene mot Ekebergveien på begge sider av Nordstrandveien er fredet mens det gamle huset mot Poppelstien er i dårlig forfatning og skal rives. Planene for S1 og S43 er også under utvikling.

Resultatet
Når Sæterkrysset er ferdig utbygget vil ikke minst torget, fremstå som en trivelig møteplass for folk i bydelen. Rønne mener at Sæterkrysset får en bedre løsning på kravet til fortetning enn det man har fått på Holtet. Der går fortetningen langt inn i det omliggende boligområdet. Fortetningen på Sæter vil begrense seg til selve krysset. I S2 blir det ca 90 leiligheter og ca 4.000 kvm næringslokaler. Total på Sæter etter utbygningen vil det kunne bli ca 25.000 nye kvm herunder omtrent 200 nye leiligheter. Ifølge Rønne er det ikke noe poeng i at næringssenteret på Sæter skal konkurrere med Lambertseter senter. Vårt prosjekt bør ikke domineres av kjedebutikkene men av unike spesialforretninger som drives av lokale eiere. Deter vel lite sannsynlig at vi får et pol hit, men vi skal ha grunnvirksomheter som post, bank, apotek, matvare etc og så mange som mulig som vil drive mindre spesialbutikker og tjenesteytende næring som legekontor, tannleger, advokater, reisebyrå, eiendomsmegling, og lignende virksomhet, avslutter Per Rønne.

Artikkel opprinnelig publisert i Oslo Syd, november 2011