I dag bor det over 600 000 mennesker i Oslo. I 2030 forventer man at tallet vil stige til 794 000. Det tilsvarer en økning på nesten 200 000 mennesker, og en årlig befolkningsvekst på 10 000 mennesker. Like mange som bor i Kristiansund. At flere ønsker å bo i denne byen er positivt, men disse nye menneskene trenger er sted å bo. I Oslo-budsjettet for 2012 som ble vedtatt på onsdag er det blå byrådets svar på denne utfordringen å lukke øynene og håpe på markedet løser problemene deres. De satser hverken på å skaffe nok tomter, bygge nok boliger eller hjelpe de som i dag sliter på boligmarkedet. I en tid der takten i nybygging av boligbygging ikke er i samsvar med veksten i folketallet, og byen har hele 35 000 vanskeligstilte på boligmarked er dette tidenes boligpolitiske mageplask.

I dag er mange som sliter på boligmarkedet. Det er gjerne ungdom, enslige, enslige forsørgere og andre lavinntektsgrupper som ikke kommer inn på boligmarkedet og blir nødt til å forbli på det knallharde leiemarked der prisene skyter i været. Fra 2006 til 2010 økte leieprisene i Oslo med 26 % viser SSBs leiemarkedsundersøkelse. For disse hjelper det ikke at vi bare lar private aktører bygge flere boliger som de selger til markedspris, fordi ikke alle har råd til markedspris.

Skal vi sikre alle et sted å bo må vi ta i bruk de verktøyene kommunen har og satse på en sosial boligpolitikk som blant annet skaper et ikke kommersielt utleiemarked. SV forslag til Oslo-budsjettet 2012 viser derfor en annen retning, der vi øker boligsatsningen, bygger flere boliger, flere kommunale boliger og satser på bedre bomiljø i de kommunale utleieboligene. Disse forslagene er en god start på en ny og mer rettferdig boligpolitikk. At Høyre, FrP, Venstre og KrF stemmer ned SVs boligsatsning er ikke bare tragisk for alle de som sliter på boligmarkedet i dag, men for alle de nye som kommer flyttende til byen i de neste årene.

Ingvild S. Reymert