Borgen har derfor levert et privat forslag til bystyret sammen med Ivar Johansen der de ber som at det spesielt ses på tiltak for å bekjempe barnefattigdom.

Privat forslag fra Marianne Borgen og Ivar Johansen på vegne av SV:

Oslo trenger en handlingsplan for å bekjempe fattigdom og økende sosiale forskjeller

Oslo er den kommune i landet med de største sosiale forskjellene og det største fattigdomsproblemet i Norge. Oslo er den kommune i landet med flest fattige barn.

I Oslo er det store levekårsforskjeller og store inntektsforskjeller. Forskjellene i inntekt øker mellom bydeler i Øst og vest, noe som kom tydelig fram i Aftenpostens oppslag den 27 oktober iår, der det er dokumentert hvordan forskjellene øker.

Fattigdom er et alvorlig demokratiproblem. Fattigdom fratar folk muligheter for deltakelse på viktig arenaer i samfunnet. Spesielt får dette store konsekvenser for barn i fattige familier, som grunnet fattigdom blir ekskludert fra sosiale fellesskap.

I august kom FAFO-rapporten "Kunnskap om fattigdom i Norge" Den viser at mens den generelle fattigdommen er stabil i Norge, så har den norske barnefattigdommen steget fra 7 til 10 prosent siden 1996.

I de skandinaviske landene har andelen fattige blant barnefamilier vært lavere enn blant befolkningen generelt. Nå er dette på vei til å endre seg, påpeker forskerne. I Oslo er den i øyeblikket på 15 %. Fattigdommen her i landet er størst i Oslo, hvor 9,7 prosent av befolkningen regnes som fattige, mens gjennomsnittet for resten av landet er 4,5 prosent.

Fattigdom går i arv, om det ikke settes i verk sterke tiltak for barna. Forskning viser at et samfunn der de sosiale forskjellene er store, kan fort bli et uttrygt samfunn.Dette har vi sett i andre land i Europa, der det har vært sosiale opptøyer og uro, bl.a. på bakgrunn av segregerte bomiljøer og områder med opphopning av sosiale problemer. Derfor er det viktig at kommunen hele tiden har en offensiv politikk for å utjevne forskjeller og bekjempe fattigdom.

Barn i barnehage

Barnefattigdom er et problem både for samfunnet og for det enkelte barnet som lever i familier med inntektsfattigdom.
Dermed er nivået på barnefattigdom for første gang omtrent det samme som det generelle nivået på fattigdom i Norge.
Frivillige organisasjoner i Oslo forteller også om et økende fattigdomsproblem i byen.

Aftenposten Aften beskrev dette slik den 23 november: "Hver fredag fra klokken 12 er det matutdeling på Fattighuset ved Grønland kirke. Forrige fredag hadde de første stilt seg i kø før klokken 8, og som regel står over 200 i kø idet dørene åpnes. - Sist fredag hadde vi 450 personer innom. For to år siden ville vi hatt rundt 300 personer. Det er ingen tvil om at stadig flere trenger hjelp for å klare seg i hverdagen, sier Anna Genfeldt, styremedlem i Fattighuset."

"Også Frelsesarmeen som har sin matutdeling på slumstasjonen på Sofienberg merker økende fattigdom i Oslo. - I 2008 delte vi ut 6864 matposer i Oslo. I fjor var vi oppe i 11.000. I år ligger vi an til et enda høyere tall, sier Lars Bråthen, medarbeider på slumstasjonen."

”- Vi har matutdeling to dager i uken, og det kommer rundt 200 personer innom. Det er en tredobling på tre år, forteller Randi Granås, leder i Gatebarnas Far i Oslo.”

Disse innspillene fra de frivillige organisasjonene er svært alvorlig og krever handling fra kommunens side.

Det kan være forskjellige måter å beregne andel fattige på, men uansett er situasjonen så alvorlig at det krever både nasjonale og lokale initiativ. Særlig fordi fattigdommen er høy i Oslo, og hvor særlige deler av innvandrerbefolkningen utgjør en særskilt utfordring, bør Oslo gå i front både for å forsterke kommunens egne initiativ og for å ta initiativ til felles løft med Staten.

Det finnes få enkle løsninger på fattigdom, men ved å iverksette et bredt spekter av tiltak vil flere få mulighet til delta i arbeidslivet og til å oppnå en personlig økonomisk situasjon som gjør det lettere å komme ut av fattigdom.

Marianne Borgen og Ivar Johansen
Sosialistisk Venstreparti