I den offentlige debatt har jeg det siste året hørt de som sier: Ammerudlunden Sykehjem og Adecco er et godt eksempel på at anbud og konkurranseideologien virker. Her kan kommunen avvikle kontrakten og kaste ut en leverandør som ikke leverer den kvalitet kontrakten forutsetter. Ja, det er riktig under en forutsetning: at helse- og omsorgstjenester kan likestilles med enhver annen vare. At det å stille opp i reklamasjonsdisken hos Elkjøp for å klage på en hvitevare du kjøpte der, og med loven i hånd si: jeg hever kjøpet og vil ha pengene igjen, har nøyaktig samme virkning som å stille på kontoret til Adecco og si: jeg er misfornøyd med leveransen av sykehjemstjenester og hever kontrakten.

Reklamasjon for å bytte hvitevarer, mobiltelefoner og den slags kan være upraktisk, men er til å leve med. Men helse- og omsorgstjenestens aller viktigste kvalitet er kontinuitet og stabilitet. Jeg har som miljøarbeider jobbet med autistiske ungdommer, og vet at det kan ta år å bygge opp en fortrolig og god behandlingsrelasjon mellom behandler og ungdommene. Vi kjenner det samme både i barnevernet og rusomsorgen. Også for eldre er forutsigbarhet og kjenthet i hva som skjer, og hvordan, en særs viktig kvalitet. Ethvert skifte av driftsoperatør innebærer også et skifte av ledelse og bemanning, og det innebærer som oftest skifte av driftsfilosofi. Årsaken til at en ny aktør vinner er jo nettopp at han representerer noe annet. Kirkens Bymisjon driftet Paulus sykehjem ut fra en helt annen driftsfilosofi enn Attendo Care. Denne forskjellighet som vi gjerne kan kalle mangfold er en – av få – fordeler ved anbud. Men – i parentes – må jeg legge til; denne forskjellighet kunne vi også i større grad fått ved kommunens egne sykehjem.

Men blir da mange og raske skifter av operatør en fordel? Selvsagt ikke, fordi det skaper utrygghet blant ansatte og beboere. Når beboerne på Midtåsenhjemmet eventuelt nå skal få ny drifter, bemanning og driftsfilosofi for tredje gang på seks år, ja da representerer dette en betydelig kvalitetsforringelse for sykehjemsbeboerne.

"

"Adecco-saken tydeliggjør at Oslo kommune er en uprofesjonell kjøper av helse- og omsorgstjenester. Men den etterfølgende debatten er mer bekymringsfull: den viser med all tydelighet at frontsoldatene for markeds- og konkurranseideologien ser på helse- og omsorgstjenester som enhver annen vare."

"

En vare man kan reklamere på og skifte ut like ofte og raskt som mobiltelefoner og PC-er. Da mangler man helt elementær erkjennelse om at helse- og omsorgs viktigste kvalitet er kontinuitet og stabilitet.