BOLIGPOLITISKE STRAKSTILTAK

Nåløyet for å få kommunal bolig i Oslo er blitt stadig trangere. Det har blitt færre kommunale utleieboliger, og kriteriene er innrettet slik at det kun er personer som i utgangspunktet er svært ressurssvake som får tildelt kommunal bolig. Virkningen av dette har i enkelte områder gitt store problemer, særlig i områder hvor de kommunale gårdene er tett konsentrert.

Med jevne mellomrom retter mediene søkelyset på boforholdene i de kommunale leiegårdene. Vi leser rystende historier om barn i uverdige oppvekst- og bomiljø, og vi ser at eldre, barnefamilier, personer med rusproblemer eller psykiske lidelser bor side om side i de kommunale gårdene. Mange beboere føler seg utrygge.

Ved utgangen av 2009 var det omtrent 10 100 kommunale boliger i Oslo. Det bor omtrent 25 000 personer i disse leilighetene og omtrent 2500 av disse er barn og unge under 20 år. De fleste av barna som vokser opp i kommunal bolig er barn av enslige forsørgere og/eller barn med minoritetsbakgrunn.

Mange kommunale boliger kjennetegnes dessverre ved dårlig standard og trangboddhet. Det er lite som tyder på at å bo i kommunal bolig bidrar til å redusere sosiale forskjeller eller fremme integrering, snarere tvert imot. Helse- og sosialombudet påpeker i sin årsberetning for 2009 det paradoksale i at kommunens tiltak til vanskeligstilte bidrar til å opprettholde og kanskje forsterke deres sosiale problemer. Ombudet har arbeidet med flere saker som vedrører barns oppvekstmiljø i kommunale leiegårder.

SV mener at dette er en uakseptabel situasjon som Oslo kommune ikke kan være bekjent av.

Den sosiale boligpolitikken i Oslo er et politisk ansvar. Bystyret har ansvar for utformingen, mens byrådet har det overordnede ansvar for å iverksette, følge opp og føre tilsyn med tjenesteproduksjon og forvaltning, dvs. med tilbudet beboere i de kommunale boligene får.

Derfor har også Oslos sosiale boligpolitikk stått på den politiske dagsorden ved gjentatte anledninger de senere år har, senest da ”Bystyremelding om sosiale boligvirkemidler” ble behandlet i desember 2008. Meldingen hadde en bred tilnærming til kommunens boligsosiale arbeid, og var i stor grad en videreføring av byrådets langsiktige mål og strategier på det boligsosiale området. Bystyret tilføyde under sin behandling flere tiltak. SV mener meldingen ga viktige signaler og retningslinjer, men at den langt fra er tilstrekkelig til å løse de utfordringer Oslo har på dette feltet.

SV mener på denne bakgrunn at det må tas initiativ på flere nivåer innenfor det sosiale boligpolitiske feltet, og at det må iverksettes en rekke strakstiltak for å bedre situasjonen og skape tryggere og mer verdige boforhold i de kommunale boligene.

Forslag

1. Byrådet bes umiddelbart sette i verk tiltak i de kommunale gårdene som vil gjøre bosituasjonen til beboerne trygg og verdig. Nødvendige tiltak vil blant annet være:

• Bedre vedlikehold - tømming av søppel, renhold og istandsetting av ødeleggelser
• Bedre tilrettelegging for barn og unge i fellesarealer
• Bomiljøvaktmestertjeneste
• Styrke tilbudet om botrening og tettere booppfølging

• Gi nødvendig informasjon til beboere og sikre at denne gjøres tilgjengelig på de språk som er relevante

   

1. Byrådet bes gjennomgå retningslinjene for tildeling av kommunal bolig med tanke på hvem som prioriteres for bolig, og sammensetning av beboere i de kommunale boligene. Herunder bes byrådet redegjøre for hvordan praksisen med at bydelene kun tildeler kommunal bolig innenfor egen bydel fungerer, samt hvilke fordeler og ulemper dette har.

2. Byrådet bes fremme sak om innføring av utleieplikt for kommunens boligmasse for å øke utleiekapasiteten.

    

Marianne Borgen /s/
Sosialistisk Venstreparti

Trine Dønhaug /s/
Sosialistisk Venstreparti