Det har i lengre tid vært knyttet en bekymring til situasjonen for mindreårige som påtreffes i de åpne rusmiljøene i Oslo sentrum. Mange av dem det gjelder er unge gutter uten tilknytning til Norge som enten er i ferd med å søke asyl, eller oppholder seg i landet uten gyldige papirer. De er enslige, og uten familie eller annen tilknytning. Noen bor på asylmottak, andre hos venner eller andre i tilsvarende situasjon.

Det er også knyttet stor bekymring til mindreårige som er involvert i bl.a. tigging, gatemusikantvirksomhet og gatesalg i sentrum. Disse har i hovedsak rom-bakgrunn og kommer fra Romania og andre sør-øst-europeiske land. Denne gruppen barn og unge bor i mange tilfeller under både uverdige og til dels alvorlig helseskadelige forhold.

VG skrev 10. november 2010 at dette dreier seg om barn ned i 14 til 15 årsalder, som selger narkotika, eller som er utnyttet i organisert tigging, der bakmenn kontrollerer dem. Det antas også at disse mindreårige er involvert i salg av seksuelle tjenester.

Landsforeningen for oppsøkende sosialt ungdomsarbeid, LOSU, har henvendt seg til Helse- og sosialkomiteen og uttrykt sterk bekymring ut fra sin erfaring i møte med disse ungdommene. Mange har en svært ustabil bakgrunn, de har traumatiske erfaringer og utgjør en marginalisert gruppe.

LOSU mener at mange i denne gruppen unge har en manglende rettssikkerhet, og at de er vanskelig å få plassert inn i hjelpeapparatet. Det er vanskelig å få fullstendig bilde av den enkeltes situasjon. Noen uttrykker at de ikke ønsker hjelp, og for noen synes det å være slik at de er instruert fra voksne om at de ikke skal motta noe hjelp. Det kan også ofte være vanskelig for oppsøkende tjenester å få opplysninger om identitet og bo/oppholdsadresse, og å motivere de dem til å ta i mot hjelp. Oppsøkende tjenester melder om at det således er vanskelig å få det ordinære hjelpeapparatet til å ta sin del av oppfølgingsarbeidet for disse barna.

LOSU uttrykker også en sterk bekymring for at flere av disse barna kan være ofre for menneskehandel, uten at dette avdekkes, eller at barna får den beskyttelse som de trenger og har rett til.

Dette er barn og unge som verken har en formell, eller en fast tilknytning til Norge. Likevel, de har i hht FNs konvensjon de samme rettigheter som alle andre barn i Norge, når det gjelder rett til omsorg, beskyttelse, utdanning og helse. Dette er også klargjort i Lov om barneverntjenester, i helselovgivningen og i utdanningsloven. Det er derfor helt uakseptabelt at disse barna ikke får den oppfølging de trenger og har behov for.

Denne saken var allerede i sommer et tema i helse- og sosialkomiteen, uten at det ser ut til å ha ført til endringer for denne gruppen. Derfor ønsker SV nå at det tas aktive grep fra kommunens side slik at disse unge får en helt nødvendig hjelp for å komme ut av den bekymringsfulle og sårbare situasjonen de er i, ofte uten bosted og med tilknytning til svært belastede miljøer.

Det trengs et eget, byomfattende tilbud tilpasset denne gruppens særegne utfordringer. Et slikt tilbud må bestå av et eget team som besitter både barnevernsfaglig kompetanse, og kompetanse og erfaring fra menneskehandelsproblematikk. Som følge av det ansvar og den erfaring bydel Grünerløkka i dag har når det gjelder menneskehandel, så kan det være et naturlig sted å plassere et slikt tilbud. Et slikt tilbud forutsetter tett og godt fungerende samarbeid mellom barnevern, politi og utledningsmyndigheter. Bergen kommune har i dag gode erfaringer med å gi et slikt ansvar til bestemte tjenestesteder.

Forslag

1. Byrådet bes sikre at det etableres et eget byomfattende barnevernsteam i Oslo, som skal ha ansvar for saker som vedrører barn og unge uten fast tilknytning til NorgeEt slikt byomfattende barnevernsteam må tilføres spesiell kompetanse på menneskehandel som involverer barn og unge, og inngå forpliktende avtaler mellom det byomfattende barnevernsteamet, barnevernsvakten, oppsøkende tjenester i Oslo sentrum, samt politi og utlendingsmyndigheter
   
2. Byrådet bes sikre at det i kommunens regi etableres egnede og tilrettelagte institusjonstilbud/institusjonsplasser for ofre for menneskehandel som blir plassert i barnevernet.
   
3. Byrådet bes styrke dialogen mellom Oslo kommune og staten med utgangspunkt i det særskilte ansvar staten har for menneskehandel og enslige mindreårige barn som er i asylfasen.
   
4. Byrådet bes ta initiativ som sikrer at Fylkesnemnden i Oslo har kapasitet og kompetanse til å ta saker som berører barn og unge som er ofre for menneskehandel.