Høyresidas boligpolitikk: Se, men ikke røre
Foto: Stig Marlon Weston
- I en tid der takten i nybygging av boligbygging ikke er i samsvar med veksten i folketallet er dette tidenes boligpolitiske mageplask, sa Ingvild Reymert om byrådets forslag da bystyre debatterte neste års oslobudsjett.
01.01.2011 bodde det 599 230 menneske i Oslo. I dag bor det over 600 000 mennesker her, og i 2030 forventer man at det kommer til å bo hele 794 000 i denne byen. Det er en økning på nesten 200 000 mennesker og tilsvarer en årlig befolkningsvekst på 10 000 mennesker. Like mange som bor i Kristiansund.
Det er ingen tvil at det kommer flere til byen, og det er en positiv utvikling. Men dette innebærer også at den største utfordring i Oslo de neste årene er å skaffe plass til de nye menneskene: Sørge for tomter. Bygge nok boliger, som tåler tiden tann. Hjelpe de som ikke kommer seg inn på boligmarkedet. Allerede i dag er hele 35 000 mennesker vanskeligstilte på boligmarkedet. Oslo trenger derfor en helhetlig boligpolitikk.
Byrådets er klar over denne utfordringen, men deres forslag til budsjett er å ta henda av rattet og håpe på det beste. Og Høyres lovnader om «boligsatsingen» i valgkampen er redusert til et forslag om at det skal lages en sak til bystyret i forbindelse med budsjettet for neste år. I en tid der takten i nybygging av boligbygging ikke er i samsvar med veksten i folketallet er dette tidenes boligpolitiske mageplask.
SV og APs forslag til budsjett viser en annen retning og er en god start på en helheltig og sosial boligpolitikk som skal sørge for at alle uavhengig av bakgrunn, klasse, etninsitet og kjønn har tilgang på en god og trygg bolig.
SV satser på å skaffe tomter til å bygge de 100 000 nye boligene vi trenger i de neste åra. Plan- og bygningsetaten er kommunens faginstans for kart-, plan- og byggesakstjenester med offentlig forvaltning av arealer og bebyggelser i Oslo. Det er de som regulerer arealer, og sikrer kommunen muligheter til å satse på boligbygging. Men da må også vi gi Plan- og bygninsetaten hanldingsrom til å gjøre jobben sin. Derfor foreslår SV og AP å øke tilskuddet, for at nettopp kommunen skal ha tomter til å bygge de boligene som trengs.
SV og AP foreslår også at vi skal bygge flere boliger. Vi trenger flere boliger, flere kommunale boliger, ikke selge kommunale boliger som byrådet gjør. Vi må bygge variert. Bygge flere eneboliger og rekkehus i områder som er dominert av blokker, og bygge tettere der det i områder med liten befolkningstetthet.
SV og APs alternative forslag hjelper også de som sliter på boligmarkedet. Det er gjerne ungdom, enslige, enslige forsørgere og andre lavinntektsgrupper som ikke kommer inn på boligmarkedet og blir nødt til å forbli på det knallharde leiemarked der prisene skyter i været. For disse hjelper det ikke at vi bare lar private aktører bygge flere boliger som de selger til markedspris, fordi ikke alle har råd til markedspris. Skal vi sikre disse et sted å bo må vi ta i bruk de verktøyene kommunen har og satse på en sosial boligpolitikk som blant annet skaper et ikke kommersielt utleiemarked.
Vi ønsker derfor å satse på sosial boligpolitikk. Sikre flere kommunale boliger, og ber byrådet legge frem en sak om å avvikle ordningen med gjengs leie i kommunale boliger.
Å ha et sted å bo er en forutsetning for helse, utdanning, arbeid og samfunnsdeltakelse. Å ha et sted å bo er en menneskerett. Mens høyresida ser, men ikke rører og håper på det beste viser SV en annen retning og satser på en helhetlig og sosial boligpolitikk.










