Oslo bystyre 13. mai 2009

Ivar Johansen, SV

Ordfører;

Over tid påføres den kommunale organisasjon mye slagg. Byråkratiske rutiner, tungevinte løsninger, unødvendig papirarbeid, organisatoriske flaskehalser. Derfor er det nødvendig at man av og til foretar et mer grundig forbedringsarbeid. Mobilisere ansatte på alle nivåer for å se på avbyråkratisering og smartere måter å jobbe. Det er et slikt forsøksprosjekt jeg har foreslått.

Høyres bystyremedlem Per Trygve Hoff har på Facebook understreket at når partiet ikke støtter SVs forslag så er det fordi forslaget ”peker på gode og sunne utviklingstiltak byrådet allerede er i gang med og som de oppfordrer sine etater til å gjennomføre.”

Og Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre har i flertallsmerknader pekt på hva de tenker på:

Budsjettvedtakenes effektiviseringsuttak
Effektiviseringsnettverkene
Benchmarking
Arbeidet med konkurranse og kvalitet
Brukervalg
Offentlig/privat samarbeid (OPS)

I tillegg peker partiene på reformer som eiendomsreformen, bydelsreformen, selvstyre i osloskolen, omorganiseringen av sporveien og opprettelsen av sykehjemsetaten.

Men mitt forslag er jo noe helt annet: et prosjekt for forbedring, avbyråkratisering og forenkling, basert på mobilisering av kommunens viktigste ressurs; de ansatte. Et prosjekt basert på at den som har skoen på best vet hvor den trykker, og at vi ved å mobilisere til en idemyldring på den enkelte arbeidsplass kan få opp masser av gode og ideer på hvordan vi kan forbedre kommunen. Jeg vil la de hundre blomster blomstre.

Dette er ikke et utviklingstiltak byrådet allerede er i gang med, slik Høyres Per Trygve Hoff sier. Det er nesten det motsatte av den opplisting de borgerlige partier i finanskomiteen viser til.

Nesten hele lista fra finanskomiteens flertall er ovenfra og ned-prosesser, og veldig mange av dem er basert på det ideologiske mantra om marked- og konkurransetenkning.

Bare et eksempel på forskjellen i tenkning:

Jeg er rimelig trygg på at Rusmiddeletaten gjennom å mobilisere de ansatte – som medspillere - ved en idemyldring kan få opp hopetall av forbedringstiltak som både gjør at etaten kan jobbe smartere og billigere. Men når Høyre, Fr.P og Venstre allerede først i sin oppramsing over gode forbedringsprosesser nevner de budsjettkuttene bystyret gjør under det misvisende navn effektiviseringsgevinst så er jo dette det motsatte: Kommunens toppledelse, bystyret, kutter budsjettrammen i Rusmiddeletaten med 8,1 million, og dette forplantes så nedover i systemet ved at etatsdirektøren foreslår å kutte med 9,4 stillinger.

Det er i slike situasjoner de ansatte føler at bystyreflertallet er motspillere, framfor medspillere.

Dersom forbedrings- og effektiviseringsarbeidet i stedet ble forankret i et samspill mellom ledelse og ansatte, og hvor endringsforslagene vokste opp nedenfra, vil man gjennom den brede forankringen skape varig endringer og det vil føre til færre omkamper.

Jeg synes det – for kommunens del – er leit at bystyrets borgerlige flertall ikke vil benytte seg av slike virkemidler i kommunens forbedringsarbeid.