Oslo bystyre 17. Juni 2009
Ivar Johansen, SV

Ordfører;

Byrådet og bystyreflertallet erkjenner at kommunen har et ansvar for å hjelpe dem som verken på egen hånd, eller med annen bistand, greier å skaffe seg bolig. Personer som ikke økonomisk er i stand til og nå frem på det åpne markedet, eller som har et særskilt hjelpebehov på grunn av alder eller utviklingshemning. Og nåløyet er svært strengt, da det er en forutsetning at man ”ikke må ha inntekt, formue eller alternative muligheter som gjør søker i stand til selv å fremskaffe egnet bolig”.

Klagenemnda er krystallklar på Oslo kommunes manglende sosiale boligpolitikk. ”Som de skriver i denne årsberetningen: ”Antallet kvalifiserte søkere er langt høyere enn antallet disponible kommunale boliger”.

I et nylig fattet vedtak i en bydel uttaler bydelen til søker at hun oppfyller vilkårene for kommunal bolig, men at av de 18 kvalifiserte søkerne ”fikk ingen tilbud om bolig i denne omgang”. Bydelen viser til at i en slik situasjon er de ”nødt til å prioritere hardt mellom søkerne” og siden det ikke er utsikter til at noen bolig vil bli ledig innen 6 måneder får hun heller ikke stå på venteliste.

Konsekvensen er at Marianne, 60 år gammel og minstepensjonist nylig har mottatt sitt andre avslag på søknad om kommunal bolig. Begrunnelsen hun har fått er den samme som sist. Til tross for at hun oppfyller vilkårene for tildeling av bolig, finnes det ingen ledige boliger å tildele. Hun må dermed fortsatt ta til takke med å overnatte hos venner.

Konsekvensen er at Ottar, 45 år gammel, og på vei ut etter et langt fengselsopphold – som heldigvis har gjort ham rusfri, får nei til bistand til bolig fra bydelen. I hans bydel er det kun flyktninger med førstegangsbosetting som blir tildelt bolig. Konsekvensen for Ottar blir hospits eller hybelhus, og stor sjanse for at han raskt er tilbake i en rustilværelse og ny kriminalitet.

Konsekvensen er at Anne, 50 år, rusavhengig gjennom 30 år og som er lykkelig over å ha kommet med i LAR – legemiddelassistert rehabilitering, får beskjed: Dessverre; du får nok utdelt stoffet Subutex og er med på prosjektet, men vi kan ikke tilby annet sted å bo enn en seng på det kommunale hybelhuset – hvor dopet florerer. Er det sannsynlig at Annes håp om en rusfri tilværelse lykkes? Trolig ikke.

Sånt som dette løses selvsagt ikke med kompetanseheving eller kurser for saksbehandlere i bydel, slik jeg ser at det kort Fr.P-byråd Listhaug satser alt på i et notat til bystyrets finanskomite. Saksbehandlerne kan nok da bli flinkere i sine juridiske begrunnelser for å skrive nei-brev, men det blir ikke en eneste bolig mer av sånt.

I løpet av de siste 3 årene er antall bostedsløse i Oslo økt betydelig. Det er selvsagt likegyldig for den som trenger bolig hvorvidt denne er kommunal eller privat. Men det er helt avgjørende at kommunens politiske ledelse snart tar et ansvar, og sikre at det er tilgjengelig nok boliger til byens vanskeligstilte. Det nytter ikke bare at svaret er å leie boliger i det private marked. Da må den politisk ansvarlige byråd også sørge for at ord går videre til handling.